Student

Orsaka krasse bakåtmeldingar på at eg har lagt bort min utsøykte nynorske skrivarstil og heller nytta bokmål som skrivarform i dei seiste blogginnlegga, vel eg å skriva eit kort innlegg på denna målformen. Eg har vald overskrifta "Student". Med bakgrunn i bilete synar eg at det ein god tittel på innlegget. Bilete tykkar eg er eit godt døme på ein skrivepult til ein heimesittande hardt studerande student. Oppgåveskriving, og ein god stabel med bøkar, og ein haug med rot som flyt over heile pulten, det er kjensla eg sitt med i skrivande stund. Derfor må eg nok desverre avslutta detta innleggjet, og fortsette med oppgåveskrivinga.

LUR på tur

Geoffrey Graham Dow, Carlisle, LUR, Ettåringer, Hadrians Wall. Hvis noen av disse navn, ord og uttrykk kapret noe av din interesse, så er du velkommen til å lese videre.

Det høres kanskje fint ut, men jeg har i helga vært med på styretur til England. Skulle tro det var noe store rike firmaer drev med, men nei da. Norsk misjonsselskaps barne og ungdomsorganisasjon (NMSU) sitt landssungdomsråd (LUR) har vært på tur. I stede for å legge styremøte til Stavanger slik vi pleier, ble det en tur til Carlisle, der vi også fikk se på noe av arbeidet den Anglikanske kirke driver i sammarbeid med NMS og NMSU. 

Det er ikke alle som kan skilte med å ha vært hjemme hos biskoppen av Carlisle, men det kan jeg, og det anbefales på det varmeste. Geoffrey Graham Dow er en knakande trivlig kar med et brennende hjerte for Evangeliet og for Ungdom. Han er en biskop på vel 65 år som synes det er leit at gamle folk rundt i menighetene bare vil synge gamle sanger og høre på stiv liturgi. Sammen med noen prestekolegaer jobber han med å skape mer liv og visjoner i bispedømmet sitt.

På Søndagskvelden var vi på møte i St James kirke. Presten satt i kirkebenken, og møtet ble holdt av menigheten. Det var et ganske stort lovsangsband med egen blåserrekke. En god bønnestund og vitnesbyrd fra flere av menighetens unge. Talen ble holdt av en ungdomsprest, og stemningen var knall. Det var rett og slett godt å være der. Det var folk fra de fleste aldersgrupper til stede, og et tydelig godt fellesskap.

                                           

Noe av det NMS og NMSU gjør i Carlisle, er at vi har et ettåringsteam bestående av 2 brasilianere og 2 norske som driver med forskjellige prosjekter. Blant annet forskjellige workshops", etter-skoletid-henge-sted for ungdom, og masse annet. Veldig spennende å se. Vil du vite mer om hvordan ettåringene i Carlisle har det, kan du jo bare ta en titt på bloggene dems: elisabeteng.blogspot.com og johannaincarlisle.blogspot.com

                                         

Carlisle er en artig liten by nord-vest i england, og mange av de som bor der snakker nesten skottsk. Carlisle er faktisk så langt nord at vi tok en formidagstur til Hadrians Wall. Hadrians Wall var i romertiden markeringen av romerrikets yttergrense, og deler av en robin hood film skal ha vært spilt inn der. Jeg er også ganske overbevist om at det var i dette landskapet Postman Pat ble filmet også, det så i alle fall helt slik ut.

Restene etter Hadrians Wall som en gang har vært mellom 3 og 4 meter høy.

landskapet rundt Hadrians Wall, med muren i bakgrunn oppe på klippene bakerst i bildet. (Er det sauene til Alf og Dorothy Thomsen vi ser mon tro?)

Arbeidslyst

Hvor vikitg er arbeidslyst? Hvordan får man arbeidslyst? Hvor viktig er lysten til å arbeide når en skal få noe gjort?
Det at jeg stiller disse spørsmålene i skrivende stund, er begrunnet i manglende arbeidslyst. For egentlig sitter jeg å skriver oppgave om dåpen. meget spennende, men jeg har bare ikke gløden og egansjementet oppe. Jeg har mer lyst til å gjøre alt annet enn å skrive oppgave akkurat nå. Slik jeg ser det er det da likevel ikke riktig av meg å gjøre alt annet. Det riktige å gjøre er å ta meg sammen og forsette jobben. Jeg tror det kalles selvdisiplin, og jeg tror det er mulig å øve seg opp i det, jeg skal i alle fall gjøre et forsøk. Så derfor ble ikke dette blogginnlegget lenger.

Brødbaking og møtemaraton

I går var det endelig tid for brødbaking igjen, denne gangen med vel lite fint mel i huset. Med andre ord, jeg tror det er noe av det groveste brødet jeg har bakt.

En blanding av hvetekli, grovt rugmel, hvetemel, havregryn og noen hemlige igredienser. Hevingen tok sin tid, og deigen krevde mye gjær. Ferskt var brødet godt, ok+ om jeg må få si det selv, nå dagen etter har jeg ennå ikke smakt på det, men jeg er spent.

Vel vel, det var ikke bare brødbaking som beriket gårsdagen. Jeg fikk den glede av å få være på Generasjonssamling på Ytre Arna bedehus, etterfulgt av lagsmøte med temaet hvordan gå på vannet. Meget spennende, (desverre ble forslaget om å ha neste lagsmøte ute på lille lungårdsvann nedstemt) men det var trivlig å se igjen folk jeg ikke har sett siden i fjor. 

Nå er det søndag, og derfor selvfølgelig duket for søndagstur, anbefales. ;o)

63° 25′ 37″ N, 10° 23′ 35″ E

Hå, nå går det unna. Har jeg ikke først vært noen dager på Toten, så setter jeg meg på toget nordover. Ut fra koordinatene i tittelen har du sikkert gjettet det nordligste punktet jeg besøkte.

Jepp, helt riktig, jeg var i Trondheim en tur. Jeg benyttet anledningen til å hilse på alle de bra folka som bor der med det samme jeg var på Toten, og likevel skulle ta tog. Det var stor stas i trønderhovedstaden. Været var topp, folka var bra, og maten var bra. 3 kriterier for et godt opphold. Jeg bodde hos en miks av tidligere Høgtunelever og tidligere Øytunelever. En bra gjeng. Skal si jeg er imponert over Miriam som holder ut med 4 Gutter. Alle hardt studerende.

Til forskjell fra Bergen, var det faktisk snø i Trondheim, og gode skimuligheter. Så når de stakkars hardtslitende studentene var på forelesninger, så benyttet jeg sjansen til å prøve skiforrholdene. Noen bakker, men gode løyper, og ok utsikt over byen og fjorden når jeg kom oppå en eller annen topp jeg ikke husker navnet på. Bør prøves. Torsdag kveld ble toppet med middag hos Gunn. (For de av mine lesere som ikke kjenner Gunn, så anbefaler jeg å bli kjent med henne.) Ovnsbakt ørret med saus og poteter, etterfulgt av deser og kaffe kokt ordentlig, ikke noe juks med trakter der i gården nei. Det gode varer ikke evig veit du, så da det var tid for oppvask trakk jeg meg rolig tilbake med litt dårlig samvittighet. 

Jeg gav meg for såvit ikke med å besøke Trondheim. Etter en rolig fredagsmorgen med besøk på NMSU hovedkvarteret og en god kop kaffe, ble jeg eskortert til riktig Buss for videre transport til Høgtun folkehøgskole. Det var duket for Høgtunleikane.

Av omsyn til mine nynorske lesarar, og diverse truksmål og sterke ynkjer om at eg framleis skal nytta Nynorsken i mine blogginnlegg, vel eg å benytte detta målføret i resten av innlegget.

Høgtunleikane er ein årleg turnering i innebandy, badmington og volleyball. Ei stor begivenheit. Eg spela på laget "Dansebandy" i Innebandyturneringa, og deltok ikkje i dei andre greinane. Korleis det gjekk vil eg ikkje tala så høgt om, men vi laga mange vinnarar.

På Høgtun er sjølvsagt det sosiale viktig, og eg vil sei det var trivleg å sjå at gamle bekjenndskapar. Søndag hadde Roger og eg ei form for matturne. Fyst ei god steik på Høgtun, tett fylgde av ei utmerka bærinnehaldande kremdesert ein berre ikkje kunne få nok av. Etter å få stabla Roger på beina igjen etter overeting, bevega vi oss oppover i skogen til Mortens(musikklærar og matglad) nye bålplass der med fekk ei god bålstekt Ørret med ubeskriveleg tilbehør, og etterfyljande vaflar. Viara trilla med ned bakkane til Bjarte og Siv på kveldsmat. Som du skjønar, så treng me ikkje meir mat den veka her.

Ellers var det trivleg å helsa på gamle kjende, og forma nye bekjenntskapar med folk, og med forkjøling som vart med attende til Bergen. Eg satt på med Roger attende til Bergen, og vi hadde ein times stopp i Sogndal, kan ikkje beskrivast med ord, men det var særs triveleg og trffa at folk der og. Eg nytta og høve til å kjøpa meg ny kalkpose til klatring, og fornye garderoba mi på buksefronten.

I skrivande stund håpar eg å bli raskt frisk frå forkyling, og få tatt at forsømd skolearbete.

Hjemme på Toten

Studieuke er en fin ting, i alle fall når det innebærer en tur hjem til Toten. Deilig å komme seg bort fra regntunge Bergen, til snørike vakre Toten. Tenk å gå fantastiske skiturer med utsikt over Mjøsa, blå swiks under skia, og ei niese liggende i pulken.

Ikke bare skiføret var fantastisk, maten og selskapet var også upåklagerlig. Mammas middag, og Bestemors kringle, ikke noe slankekur der i gården.

I skrivende stund svikter fantasien til å kunne skrive noe mer utfyllende om hjemmeoppholdet, men jeg legger ved en liten film.

Her ser du meg hoppende fra brygga hjemme slik jeg pleier på sommeren, men nå mangler det litt vann, så langrennsski for duge. I bakgrunn ser du fantastiske mjøsa med Helgøya som stikker opp bakerst i bildet.

No tek kvardagen til

Etter sterke anmoingar frå fleire håld, og posetive bakåtmeldingar frå forige bloginnegg, vel eg å skriva og dette blogginlegge på vært poetiske landsmål. I skrivande stund er det Mandag. No tek kvardagen til. I går var det helg med leir og eit fantastisk bedehusmøte med påføljande fastelavensbollar og Babb. Eg tykte så godt om tilvære, til eg vart så brått dragen inn i kvardagen igjen. Når eg vakna i morges var eg tom for Arbeidskjensle og studielyst. Er det ein normal kjensle? Eg kan ikje hugsa å ha verte prega av slike kjensler mens eg har vore i Bergen. 

Heldigvis återrant kjensla når fyste forelesning byrja. Jesaja og kallsopplsevinga er spanande sakar. Eg kan i dette høve anbefale å lesa Jesaja kapittel 6-7. Viare fekk vi undervisning om strategiar innan kirkeleg arbete. Spanande og jevande. Dagen toppa seg bokstavleg talt i klatreveggen.

Så er ikkje kvardagen så ille om kjensla av misslysta arbeteinnsats virljar i vommi om morgonen. Gir du dagen ein sjangse, så kan han verta god.

Utfordret

Eg har værte "heldig" og fått ein utfordring frå fleire hold. Eg skal trykja meg inn på mine bileter, den 6. mappa og det 6. bilete, og sei litt om det. Grunna min ellers så bokmålske skrivarform nyttar eg høve til å nytta mine nynorskkunnskapar til å framlegja hendingane knytta til biletet.

Eg tykjer nynorsk passar seg godt sia biletet er tatt på Rjukan i Telemark. 

Eg må audmjukt innrømma at hendinga på biletet er eit strikhopp frå vedmorksbrua, og at det kjitla i vommi. For å sei det rett ut, så gyva blodpumpa og nakjehåra reiste seg. 

Eit slik adrenalinoppfaring kan ikkje skrivast med ord, men må opplevast. Til og med nynorsken blir for fattig når eg ønskar å uttrykja kvissleis eg følte avsparket ut i det frie juv med bærre ein overoppesen gummistrikk som sikring. Korleis kjensla av akslerasjonen mot den steinfulle dalbåtten minna meg på at eg var færande i fritt fall. Dær juvsidane fær forbi i farande fart med påminning om kvaleis vi menneskjer er best høva til å vandras. 

Eg minnas hovede forma ei rask bøn om friing frå farar og frelsing for lekamen og sjela, før eg kjensla ein nedtonande dragning i fulgde av eit mjukt opprykk og ein kjensle av å hengja med skaparverket i vrangpassande stilling. Eg kjensla kjensla av eit blodfylt hovede før eg vart heisa attende til brua.

Samanfatta ein uglemsameleg og kjenslefull oppleving eg anbefalar dei som har høve til det å oppsøkja.

Eg ønskjar å utfordra føljane stakkarar:

Brodern 

Rebecca

Og ellers dei som ynkjar å fremlegja noko om eit bilete dei har på plasseringen anjeven øverst i innlegget.

Banebrytende brødbaking

Som sikkert en del av dere vet, har jeg en tendens til å bake mitt eget brød, og jeg er stadig på jakt etter nye muligheter og variasjoner innen brødbakingen.

Når forrige bakst nærmer seg fortært, finner jeg frem bakebollen og strider til verket. I dag prøvde jeg en ny variasjon. Å kalle dette banebrytende brødbaking er kansje å ta i litt kraftig, men men. Jeg blandet i alle fall en ny igrediens i deigen. For første gang i min bakerkariere eksprimenterte jeg med mandler. Jeg fant en pose mandler som har ligget siden litt før Jul. De smakte fremdeles bra og virket ok, så jeg hakket dem opp og integrerte dem i brødeigen. I skrivende stund står brødeigen til heving, så resultatet er foreløpig ukjent. 

Hvis noen av dere mine kjære lesere har noen baketips, eller forslag til andre banebrytende igredienser. Ikke hold det for deg selv, men del deg gjerne med meg som komentar til dette innlegget. Hvis det ikke er for radikale tips jeg får, så er det store muligheter for at de blir utprøvd.

klarer Bergensere seg i snø?

Jeg har i helgen funnet ut at alt er mulig. Jeg må innrømme at jeg har betvilt Bergensere, og Striler sitt forrhold til snø og kulde. I helgen fikk jeg bevis på at de innfødte på disse kanter faktisk trives i snø. Knallbra vær og gode snøforrhold var rammene rundt Ytre Arna ten-klubb sin årlige snøutflukt. Jeg var heldig og fikk snike meg med mot at jeg sa noen ord på kveldstid. Det var litt av en opplevelse når jeg ser tilbake på det.

Vi dro til Wallemtunet leirsted på Kvamskogen. Så vidt jeg skjønner er kvamsskogen det stedet alle bergensere drar for å lete etter snø. Vi fant snø. Et sted mellom en halv og en meter deilig hvit myk snø. Ikke nok med det, men det så ut som disse innfødte trivdes i snøen, noen dro i Eikesdalen alpinanlegg, og noen var med på Wallemtunet chalengs. Et bra opplegg som foregikk ute i... nettop snøen. Det var her jeg fikk være med og observere snøgleden, dog noen som var litt dårlig skodd. Det hele ble toppet med pølsegrilling før turen gikk inn igjen i hytta. Det foregikk mye bra denne helga, men fremstilling av denne leiren med disse folkene med mitt knappe ordforråd vil nok ikke la seg gjøre.

Konklusjon: Helt topp, og bergensere takler snø.

Stao nao pao for Saongdaol

Jajaja, duverden til stemning i helga. Fredagskvelden gikk med til innflytningsfest, og beatchparty. Helt fantastisk. Klokka ble litt mye før jeg kom meg i seng, nesten halv tolv faktisk. Det var i og for seg sent nok siden Roger og jeg sto opp klokken halv fem og satte agårde til Sogndal på overraskelsestur for å feire Mathias sin 25års dag.
Jaja, vi var fremme i Sogndal klokken halv ni, og Mathias ble bokstavlig talt tatt på Senga. På veien hadde vi bakt kake, med krempisking gjennom Aurlandstunellen, og lyspåsetting på sisteetappen inn til Sogndal. Spennende prosjekt.
Bursdagsgave vart Egg og Bacon, så frokosten var sikra når vi kom.
Ellers gikk Lørdagen med til fantastiske 10cm med Pudder i bakken, og ellers litt isete. Men stor stemning med gamle kjenninger fra Høgtun representert ved Marianne, Ragnhild, kari, Mathias, Roger og meg selv+ noen av de innfødte. Stor stas. På kvelden ble det bursdagsfest for Mathias med noen av Sogndals djerve krigere og tapre kvinner. Du verden hvordan disse Sogndølene kan å stelle i stand, utsøkt Pizza, og et kakebord som minte mest om en middels stor konfirmasjon. Nei der skulle ingen lide nød. Diverse humoristiske innslag sto på programmet med blant annet et lokalt (improvisert) bursdagssangband, og Roger med sang i Olav Stedje's ånd på melodien, vi vandrar saman. Som om ikke det var nok, så ble det rundbordmesterskap i Bordtennis, og jeg vant faktisk (vel og merke runde nr 23, elllers røyk jeg stort sett ut vel tidlig.)

Søndag var også en stor dag for meg. Da kjøpte jeg nye klatresko, jeg ble nødt til å klippe neglene for å få dem på, men dem fungerer bra.
Jaja, tilbake i Bergen på søndag ble det konsert i Betlehem (ikke byen, men menighetssalen) På senen sto gjeng som har gått på Borgun folkehøgskole, inklusiv mitt søskenbarn Liv Anne på Chello. En bra konsert må jeg si, behørlig feiret med et kveldsbesøk på Dolly Dimpels.

Nå er hverdagen igang igjen, med etikk, filosofi, teologi og annet snadder.
Stao pao, alt for Saongdaol

Den vakre vestlandsby og livets underfundigheter

I skrivende stund, sitter jeg å skriver et blogginnlegg, ute er det skiftende vær inneholdende en del vind, men ikke så mye regn. USA har i dag fått ny president, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle Amerikanere og andre som gleder seg over denne nyvinningen. Hva USA kommer til å gjøre rundt i verden de neste 4 årene blir spennende å se. Obama gav noen hint i talen sin når han talte om sammhold. Han brukte fantastiske bilder, og en god dose retorikk blandet med amrikansk patriotisme og budskap om en ny tid. Et av hans beste bilder synes jeg var når han sa: Vi vil strekke ut en hånd, men da må dere åpne knyttneven. Et godt bilde på hvordan amerikanerene ser på holdningene hos en del gruperinger med antiamerikanske agendaer. Obama ønsker å rekke ut en hånd, men blir hånden møtt av en knyttneve, så skulle også han knytte neven. Amrikansk patriotisme på sitt beste. 

Personlig har jeg ikke merket så mye til endringene i USA. Bergen står, og regne faller, og det er lite som blir gjort med det. Ellers er tilverelsen god, og jeg ser tilbake på en hektisk uke studiemessig. Og fremover mot en like hektisk periode både studiemessig, og diverse fritidssysler, som leirer og annet Gøy. Av posetive høydare de siste dager kan jeg nevne i fleng: Dykking på Landrevågen, med god sikt, friskt kaldt vann, men litt lite liv. En flått søndag i Arna, med frokost, kebab, indremisjonsmøte og Pizzakveld. Og selvfølgelig Kveldsmat med Onkel Martin i går kveld, meget koselig. Som du sikkert skjønner, her går det unna, og livet nytes.

De beste hilsner fra Vestlandets hovedstad

Nå er Julen over, og hjulene begynner å rulle igjen.

Nå har jeg nettopp avsluttet en fantastisk ferie som har inneholdt mye god mat, mange bra folk, og noen herlige dager på forskjellige plasser. Jeg har i alt mitt rot ikke funnet kabelen til Kameraet mitt, og har av den grunn problemer med å få lagt inn bilder på denne bloggingen, så jeg må nok komme tilbake med en fyldigere rapport. 

Vel vel, i korte trekk har ferien inneholdt som sagt mye god mat, mange bra folk og noen herlige dager på forskjelige plasser.  Skal jeg begynne med plassene, så vil jeg kansje trekke frem i bilen som et sted jeg har vært en del. Jeg har kjørt nærmere 200 mil i løpet av ferien, og Mazdaen har rundet 300.000 kilometer. Et annet favorittsted er hjemme, hvor jeg har feiret Jul med familien. trøffi gamle kjente, og fortært en del mat i håp om at jeg skulle kunne legge på meg noen reserver som skulle vare et stykke ut på nyåret. De reservene varte desverre ikke lenge. Nyttårshelga var jeg nemlig på leir, inklusiv 2 dager på telemark, basing i snøen, lite søvn, en del å gjøre og gode bibeltimer av diverse bra folk. Med andre ord en knallbra leir. Dog ikke bra i forrhold til fettreservene. Så jeg reiste hjem igjen 1. nyttårsdag i håp om å jobbe opp magemålet på nytt. Jeg fortærte i alle fall en del mat, og tilbrakte mye tid med gode venner, også kom Roger en tur til Toten, og da var jo stemningen på topp.

Vel vel, en kan ikke bli på en bra plass for lenge, så Søndag 4. Januar reiste vi en delegasjon til Oppdal for å stå telemark. Selv om mamma hadde smørt med en hei dundranes matpakke med karbonadesmørbrød og kakao, innså jeg fort at det ikke var nok for å holde på magemålet. (Det var nok desverre et litt innbilt magemål, buksene passa godt hele tiden.) 5 dager i bakke med påfølgende badstu gjorde susen. Forrholdene i bakken var litt trasige, det snødde og snødde og lite prepping, så det ble en del løssnø, eller PTP som det heter (Pudder til Pungen*) (*Jeg tror Pungen her refererer til lommebok) Snøen nådde i alle fall opp til min lommebok i de verste fonnene. (Jeg hadde lommeboka i innerlomma på jakka). Så som du skjønner var det stor fare for å bli sliten, og fare for å tilbringe for mye tid ute. Med andre ord... EN KNALL UKE I OPPDAL.

Etter slanketid i oppdal kom fetetid på Høgtun med ettårstreff, mye bra folk (som vanlig) og juletrefest. Kan desverre ikke beskrives, det må oppleves... Oisann, det er sant. Det er for sent å oppleve det. Hehe, var du ikke der så gikk du glipp av det. Synd for deg.

Jaja, nå sitter jeg her i Bergen og studiene har tatt til igjen, med givende forelesninger og mye kaffe for å få med seg de givende forelesningene. 

Ha et velsignet nytt år. ;)

Ei forrykende bra helg

Hei igjen du glade bloggleser.

Nå har en god helg mot slutten. Skal jeg begynne på topp, så må jeg nesten begynne med Fredags kveld.

Fredag kveld var jeg på Ten-klubben i Ytre Arna. Det var mye Bergensere og Stril der, men dem slapp inn en Totning. Jeg følte meg meget priveligert.

For Anledningen hadde jeg anskaffet bart, bildet er tatt like før jeg dro. Så hele kvelden gikk jeg under betegnelsen "han med barten."

Det var et fantastisk arrangement med bra underholdning, mye god mat, og en bra andakt. Rett og slett en kvalitetskveld.

Her ser du maten, et riktig festmåltid av de skjeldne.

Kvelden var ikke svunen om festen var slutt, nei da. Etterpå ble det en tur til Flesland, og overnatting hos Roger med Vazelina på full musikk fra Youtube. Kan anbefales.

Lørdag ble en adskillig mindre begivenhetsrik dag, jeg begynte selvsagt med å stå opp, en god frokost med nybakt brød og speilegg, fantastisk. Aiai, jada, så begynte dagen å gå, og på ettermidagen braka det laus igen. Jeg hadde lovd sammboeren min Martin og hjelpe til med å henge opp noe klatretau i frikirka. Siden jeg prøver å holde det jeg lover, og alt som har med klatring å gjøre er helt topp. Så gikk store deler av ettermidagen med på å rigge klatreutstyr i Frikirka. Ganske artig oplegg forresten. De var 2 stykker som skulle rapelere ned fra taket under åpningschowet på Juleavslutninga for ungdomsarbeidet. Resultatet ble meget brukbart.

Så var det duket for en rolig kveld på hybelen, vurderte et øyeblikk å dra på et eller annet møte nede i byen, men fant fort ut at sofaen frista litt mye, og klokka var så mye at jeg ikke hadde fått med meg så mye av noe møte uansett.

Så jeg ble sittend å se Hotel Rwanda. Set er en film jeg absolutt kan anbefale. Bare ikke se den sammen med noen i Changemaker eller en andre engasjerte ulandsforkjempere. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet får å ha hvit hudfarge og penger på bok. Rett og slett en tankevekkende film som fikk meg til å føle meg maktesløs. Skal inrømme det ble et tema under aftenbønnen Lørdag kveld.

Søndag morgen våknet jeg merkverdig slapp, og kom på at det eneste måltidet jeg hadde dagen før var frokost, noe som kunne forklare saken. Jeg sto derfor opp med gått mot, og kokte meg 3 egg. Det var jo Søndag. Jeg hadde også skrudd på Pcen, og mens eggene kokte så jeg de 2 siste episodene av Gisles Julekalender. (Gisles Julekalender er en Julekalender på facebook lagt ut av Gisle Sørhus, knall førjulsunderholdning.) Dette resulterte i at jeg glemte eggene, som dermed kokte i 10 min og 35 sekunder. Jaja, de gikk da ned.

Videre ble det selvfølgelig å ta ned klatreutstyr i Frikirken. På vei hjem igjen fra frikirken merket jeg hvor lite energi jeg hadde i kroppen ettersom jeg ble ganske sliten etter 5 minutters sykkeltur. Skuffende.

Vel, Roger hadde redningen, han kom og plukka meg opp for en bedre middag på Svingen Kebab i Laksevåg, fantastisk søndagsmiddag som gav meg energien tilbake. Takk Roger.

På kvelden ble det Julekonsert i Ytre Arna Kirke, med påfølgende B film hjeme hos Ingebjørg og Jørgen. Over the Top med Sylvester Stallone passer bra ved siden av en god Pizza fra en lokal levrandør med begrensede norskkunskaper.

Alt i alt en minnerik førjulshelg.

Meningsmåling

Nå har jeg laget min første meningsmåling. Dette skal feires stort med en Julebrus eller noe. Anledningen for meningsmålingen er innkjøp av en ny duppeditt. Så gir jeg nå folket mulighet til å si hva de mener komer til å skje. For info om duppeditten, trykk på linken; bilen min

Under den linken skal det ligge litt mer info om duppeditten.

Med Roger på jobb

I dag har vært en minnerik dag. Det vil si, det begynte i går. Jeg ble plukka opp av Roger i går kveld, og så bar det i vei til Ytre Arna. Derfra bar det videre til Indre Arna, og Kebab. Helt fantastisk. Så kom en liten ergrelse. Vi hadde planer om å se bonderomantikk, men tv 2 valgte å sende håndball i stede, og utsette bonderomantikk til et tidspunkt hvor vi selvfølgelig hadde lagt oss.  Uforstålig.

Vel, vi fikk kvelden til å gå. Vi så forrige episode av pastor på prøve, og hadde en bra kveld sammen med Liv (bilde) Liv var Geita Roger hadde i Uganda, og er nå tilstede som en skinnfell hengende over Rogers sofa.

Jeg tør påstå at en god frokost klokken 6 om morgenen er en bra start på dagen. Bedre ble det da vi satte oss i Lastebilen. Bilen var allerede varm når vi satte oss inn. vebasto er en fin opfinnelse, det har jeg lyst på i bilen min også. Vel turen gikk først inn i Byen for å laste opp, så bar det avgårde rundt omkring i Nordhordaland, såpeglatte veier, og fint vær. Dette kunne bare bli bra.

Her ser du Roger i sitt rette element. Han er tryggheten selv bak rattet, en erfaren yrkessjafør i sitt rette element.

Her ser du meg, ikke en vel vant yrkessjafør. Men hvis du ser på gliset, så ja jeg kjører lastebil. Et stort øyeblik i mitt liv. Jeg vurderte faktisk der og da og slutte på teologistudiet og ta lastebillappen, men så kom jeg ned på landjorda, og kom på at det kansje ikke ville være det samme kikket å kjøre lastebil når en har gjort det i nok år. En gang i blant får holde.

Det er klart at i en sånn jobb så kreves det ikke bare kjøring. Lastebilen må jo lastes og losses også. Her ser du meg i lasteaksjon, jeg hadde ikke så god teken på det som Roger, men jeg fikk det da til. En smule fornøyd med meg selv. Selv om du ikke kan se det på bildet, så sjuler det seg et stort glis på fyren inne i trucken.

I det store og hele, en fantastisk dag. Takk Roger :)

De siste dager

I skrivende stund sitter jeg å skriver et innlegg på bloggen min. ute er det 2,6 grader, og det bytter på mellom å hagle og å snø.

Livet er bra. Ferdig med eksamen forrige uke, har vært på et par Julebord, og har nå Juleferie.

Jeg her akkurat lagt bak meg en begivenhetsrik helg med tur til Sola og leirstedet himmel og hav. Jeg tror det leirstedet må være det fineste NMS har. Når man vokner opp og ser ut gjennom vinduet, er det som å se rett inn i et maleri. Det ligger et lite naust i vannkantet, stenfylt strand med små bølger som bryter mot stenene, og åpent hav i horisonten. Vakkert. Maten var også upåklagerlig. Kylling og Gryterett som Lunchretter, og Ribbe og Pinnekjøtt til Middag. Helt fantastisk. For ikke å si kaker og kaffe som sto fremme nesten til enhver tid. Er du misunnelig, så still til valg i andsstyret til NMSU. (Neste valg er i 2010)

Turen til Sola var fra Fredag til Lørdag. Lørdag kom jeg hjem til Bergen, ja Bergen begyner å bli hjem for meg nå. Det vil selvfølgelig aldri kunne erstatte Toten, men det er lite som kan måle seg med Toten.

I går begynte jeg dagen med 2 speilegg og hjemmebakt brød slik jeg pleier Søndag morgen, før jeg gikk i Kirken. Talen var meget godt holdt og temaet gikk rett inn i en selvsentrert hverdag. 2. Søndag i Advent er endetidssøndagen, og temaet var hvilke fokus vi har. Gleder vi oss til at Jesus skal komme igjen og fornye Jorden til et bedre sted? eller er det så mye vi skulle ha gjort først. Er fokuse vårt mot Gud eller mot det verden har å tilby? Det ble for meg en tankevekker, og noe som er godt å ha i bakhodet i møte med en ny uke. 

Videre på Søndagen bakte jeg rundstykker og vasket litt i leiligheten før det klokken 7 brakte løs med Høgtunkosekveld. Det var en koselig kveld med litt mimring, Qizz, Gløgg, mat og kaker.

Dagen i dag har godt med til alt for lite, men jeg har i allefall fått fart på denne bloggen. Det er ikke verst. Jeg må si meg fornøyd med det.

En gammel blogg blir ny

Hallo, alle som leser dette. Denne bloggen er egentlig en gammel blogg, hvor mitt siste innlegg var 18. Mai 2006. Jeg slettet alle gamle innlegg for å starte på nytt. Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å skrive, eller hvor oppdatert den kommer til å være, men jeg skal gjøre et forsøk.