27 januar 2009

Stao nao pao for Saongdaol

Jajaja, duverden til stemning i helga. Fredagskvelden gikk med til innflytningsfest, og beatchparty. Helt fantastisk. Klokka ble litt mye før jeg kom meg i seng, nesten halv tolv faktisk. Det var i og for seg sent nok siden Roger og jeg sto opp klokken halv fem og satte agårde til Sogndal på overraskelsestur for å feire Mathias sin 25års dag.
Jaja, vi var fremme i Sogndal klokken halv ni, og Mathias ble bokstavlig talt tatt på Senga. På veien hadde vi bakt kake, med krempisking gjennom Aurlandstunellen, og lyspåsetting på sisteetappen inn til Sogndal. Spennende prosjekt.
Bursdagsgave vart Egg og Bacon, så frokosten var sikra når vi kom.
Ellers gikk Lørdagen med til fantastiske 10cm med Pudder i bakken, og ellers litt isete. Men stor stemning med gamle kjenninger fra Høgtun representert ved Marianne, Ragnhild, kari, Mathias, Roger og meg selv+ noen av de innfødte. Stor stas. På kvelden ble det bursdagsfest for Mathias med noen av Sogndals djerve krigere og tapre kvinner. Du verden hvordan disse Sogndølene kan å stelle i stand, utsøkt Pizza, og et kakebord som minte mest om en middels stor konfirmasjon. Nei der skulle ingen lide nød. Diverse humoristiske innslag sto på programmet med blant annet et lokalt (improvisert) bursdagssangband, og Roger med sang i Olav Stedje's ånd på melodien, vi vandrar saman. Som om ikke det var nok, så ble det rundbordmesterskap i Bordtennis, og jeg vant faktisk (vel og merke runde nr 23, elllers røyk jeg stort sett ut vel tidlig.)

Søndag var også en stor dag for meg. Da kjøpte jeg nye klatresko, jeg ble nødt til å klippe neglene for å få dem på, men dem fungerer bra.
Jaja, tilbake i Bergen på søndag ble det konsert i Betlehem (ikke byen, men menighetssalen) På senen sto gjeng som har gått på Borgun folkehøgskole, inklusiv mitt søskenbarn Liv Anne på Chello. En bra konsert må jeg si, behørlig feiret med et kveldsbesøk på Dolly Dimpels.

Nå er hverdagen igang igjen, med etikk, filosofi, teologi og annet snadder.
Stao pao, alt for Saongdaol

20 januar 2009

Den vakre vestlandsby og livets underfundigheter

I skrivende stund, sitter jeg å skriver et blogginnlegg, ute er det skiftende vær inneholdende en del vind, men ikke så mye regn. USA har i dag fått ny president, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle Amerikanere og andre som gleder seg over denne nyvinningen. Hva USA kommer til å gjøre rundt i verden de neste 4 årene blir spennende å se. Obama gav noen hint i talen sin når han talte om sammhold. Han brukte fantastiske bilder, og en god dose retorikk blandet med amrikansk patriotisme og budskap om en ny tid. Et av hans beste bilder synes jeg var når han sa: Vi vil strekke ut en hånd, men da må dere åpne knyttneven. Et godt bilde på hvordan amerikanerene ser på holdningene hos en del gruperinger med antiamerikanske agendaer. Obama ønsker å rekke ut en hånd, men blir hånden møtt av en knyttneve, så skulle også han knytte neven. Amrikansk patriotisme på sitt beste. 

Personlig har jeg ikke merket så mye til endringene i USA. Bergen står, og regne faller, og det er lite som blir gjort med det. Ellers er tilverelsen god, og jeg ser tilbake på en hektisk uke studiemessig. Og fremover mot en like hektisk periode både studiemessig, og diverse fritidssysler, som leirer og annet Gøy. Av posetive høydare de siste dager kan jeg nevne i fleng: Dykking på Landrevågen, med god sikt, friskt kaldt vann, men litt lite liv. En flått søndag i Arna, med frokost, kebab, indremisjonsmøte og Pizzakveld. Og selvfølgelig Kveldsmat med Onkel Martin i går kveld, meget koselig. Som du sikkert skjønner, her går det unna, og livet nytes.

De beste hilsner fra Vestlandets hovedstad

15 januar 2009

Nå er Julen over, og hjulene begynner å rulle igjen.

Nå har jeg nettopp avsluttet en fantastisk ferie som har inneholdt mye god mat, mange bra folk, og noen herlige dager på forskjellige plasser. Jeg har i alt mitt rot ikke funnet kabelen til Kameraet mitt, og har av den grunn problemer med å få lagt inn bilder på denne bloggingen, så jeg må nok komme tilbake med en fyldigere rapport. 

Vel vel, i korte trekk har ferien inneholdt som sagt mye god mat, mange bra folk og noen herlige dager på forskjelige plasser.  Skal jeg begynne med plassene, så vil jeg kansje trekke frem i bilen som et sted jeg har vært en del. Jeg har kjørt nærmere 200 mil i løpet av ferien, og Mazdaen har rundet 300.000 kilometer. Et annet favorittsted er hjemme, hvor jeg har feiret Jul med familien. trøffi gamle kjente, og fortært en del mat i håp om at jeg skulle kunne legge på meg noen reserver som skulle vare et stykke ut på nyåret. De reservene varte desverre ikke lenge. Nyttårshelga var jeg nemlig på leir, inklusiv 2 dager på telemark, basing i snøen, lite søvn, en del å gjøre og gode bibeltimer av diverse bra folk. Med andre ord en knallbra leir. Dog ikke bra i forrhold til fettreservene. Så jeg reiste hjem igjen 1. nyttårsdag i håp om å jobbe opp magemålet på nytt. Jeg fortærte i alle fall en del mat, og tilbrakte mye tid med gode venner, også kom Roger en tur til Toten, og da var jo stemningen på topp.

Vel vel, en kan ikke bli på en bra plass for lenge, så Søndag 4. Januar reiste vi en delegasjon til Oppdal for å stå telemark. Selv om mamma hadde smørt med en hei dundranes matpakke med karbonadesmørbrød og kakao, innså jeg fort at det ikke var nok for å holde på magemålet. (Det var nok desverre et litt innbilt magemål, buksene passa godt hele tiden.) 5 dager i bakke med påfølgende badstu gjorde susen. Forrholdene i bakken var litt trasige, det snødde og snødde og lite prepping, så det ble en del løssnø, eller PTP som det heter (Pudder til Pungen*) (*Jeg tror Pungen her refererer til lommebok) Snøen nådde i alle fall opp til min lommebok i de verste fonnene. (Jeg hadde lommeboka i innerlomma på jakka). Så som du skjønner var det stor fare for å bli sliten, og fare for å tilbringe for mye tid ute. Med andre ord... EN KNALL UKE I OPPDAL.

Etter slanketid i oppdal kom fetetid på Høgtun med ettårstreff, mye bra folk (som vanlig) og juletrefest. Kan desverre ikke beskrives, det må oppleves... Oisann, det er sant. Det er for sent å oppleve det. Hehe, var du ikke der så gikk du glipp av det. Synd for deg.

Jaja, nå sitter jeg her i Bergen og studiene har tatt til igjen, med givende forelesninger og mye kaffe for å få med seg de givende forelesningene. 

Ha et velsignet nytt år. ;)