Eg må audmjukt innrømma at hendinga på biletet er eit strikhopp frå vedmorksbrua, og at det kjitla i vommi. For å sei det rett ut, så gyva blodpumpa og nakjehåra reiste seg.
Eit slik adrenalinoppfaring kan ikkje skrivast med ord, men må opplevast. Til og med nynorsken blir for fattig når eg ønskar å uttrykja kvissleis eg følte avsparket ut i det frie juv med bærre ein overoppesen gummistrikk som sikring. Korleis kjensla av akslerasjonen mot den steinfulle dalbåtten minna meg på at eg var færande i fritt fall. Dær juvsidane fær forbi i farande fart med påminning om kvaleis vi menneskjer er best høva til å vandras.
Eg minnas hovede forma ei rask bøn om friing frå farar og frelsing for lekamen og sjela, før eg kjensla ein nedtonande dragning i fulgde av eit mjukt opprykk og ein kjensle av å hengja med skaparverket i vrangpassande stilling. Eg kjensla kjensla av eit blodfylt hovede før eg vart heisa attende til brua.
Samanfatta ein uglemsameleg og kjenslefull oppleving eg anbefalar dei som har høve til det å oppsøkja.
Eg ønskjar å utfordra føljane stakkarar:
Og ellers dei som ynkjar å fremlegja noko om eit bilete dei har på plasseringen anjeven øverst i innlegget.
3 kommentarer:
Utfordring akseptert og satt ut i livet. Tror ikke jeg får lov til å prøve meg på strikkhopping så lenge mamma bestemmer... Vi får ta det en gang etter jeg har blitt atten. Blir du med?
Fantastisk! Ver så snill og fortsett å sktriv "nynorsk" Andreas! Lenge sidan eg har ledd så godt av ein blogg! hehehe... fantastisk!
Heilt fantastisk innlegg, Andreas! Eg fekk nesten kjensla av å hengje i strikken sjølv eg!;) Det må vere di gode skildring, og sjølvsagt den fantastiske nynorsken som gjorde eit stort inntrykk på meg som nynorskskrivar!
SKRIV MEIR;D
Legg inn en kommentar