Nei har du sett, nå har en totning forvilla seg ned til selveste Afrika, det er noe som ikke skjer hver dag. Her står begivenhetene på rekke og rad, så jeg benytter da selvfølgelig anledningen til å komme med en aldri så liten oppdatering...
Slik seg hør og bør landet jeg på flyplassen i Nairobi. Der ble jeg møtt av Newton, som stilte opp med en hel bataljon av en velkostkomite. Newton hadde ordnet med taxi for meg, noe som viste seg å være en kammerat av han med et stort følge. Så vi fylte bilen og satte av gårde.
Newton og jeg tilbragte natten på Silver spring hotel, før det dagen etter for min del bar avgårde i buss til Arusha. En blanding av Kenyansk og Tanzaniansk masasje, krydret med papirmølle og visumsøknad midtveis...
Etter en lang og minnerik busstur havnet jeg heldigvis i Arusha, der Trond ventet på meg. Her på hagevandring på misonsstasjonen, som er selvberget med eget peppertre og egen bananpalme.
Det var forrholdsvis varmt i været, så vi kastet oss på motorsyklen til Trond,(ja mamma jeg brukte hjelm) og kjørte ut til en oase langt utenfor allfarsveg. OK++ om jeg skal få sagt det selv.
Dag 3 i Arusha leide vi en motorsykkel til meg, og satte avgårde ut i villmarken. Klare for telttur med ville dyr og Masaier så langt øye kan se...
Sykkelen jeg hadde leid fikk fort en pungtering, et fenomen Trond etter hvert var blitt vel vant med. Det er ikke hver dag det er motorisert ferdsel i det området vi befant oss, så vi fikk fort besøk av nysjerrige Masaier.
Trond som etter hvert nesten er som en innnfødt å regne på disse trakter komuniserte bra med de skuelystne, mens jeg ikke forsto noen ting. vel, noe forsto jeg med litt forklaring fra Trond. For eksempel, når en Masai går med spyd, slik halvparten av den gjengen her gjorde, så er ikke det for å jakte, men rett og slett fordi det er rovdyr i område...
Pungteringen krevde en del tid, og det blir fort mørkt på disse breddegrader, så etter ca 20 minutter etter pungteringen, tok vi til venstre ved en giraff, og satte opp teltet under et akasietre som viste seg å gi oss en grei forsyning av noe loppelignende innsekter som spratt rundt en liten stund på kvelden før vi ikke merket mer til dem.
Tett sammen i et lite telt dysses vi i søvn av hyenelatter etter et godt kveldsmåltid bestående av rundstykker og viltsnabb fra Alf Bredrup, kan det bli bedre?
Om morgenen så vi Gasellene gresse noen hundre meter lenger borte, og vi forsto at det var duket for en fantastisk dag, så det var bare å kaste seg på motorsykelen igjen, og sette avgårde der ingen kunne tru at nokon kunne ferdas.
I bakgrunn her ser du Oldonyo Lengai, Masaienes hellige fjell, som tilfeldigvis også er en aktiv vulkan.
Turen bar på utfordringer til og med en velutstyrt Landcruiser ville hatt problemer med å forsere, noe som bare gjorde det enda gøyere med sykkel.
Det er klart vi fant noen som bodde fast i område, her er huset til en hel gjeng teremitter tror jeg, vi så ingen, og ingen som inviterte oss inn, så vi bare kjøte videre mens Pærlehønsene flakset til alle kanter.
Alt i alt var det en meget bra tur, og eventyrene står i kø. I dag har vi pakket landcruiseren fullastet med bøker, og er klare for boktur i morgen.
