Student

Orsaka krasse bakåtmeldingar på at eg har lagt bort min utsøykte nynorske skrivarstil og heller nytta bokmål som skrivarform i dei seiste blogginnlegga, vel eg å skriva eit kort innlegg på denna målformen. Eg har vald overskrifta "Student". Med bakgrunn i bilete synar eg at det ein god tittel på innlegget. Bilete tykkar eg er eit godt døme på ein skrivepult til ein heimesittande hardt studerande student. Oppgåveskriving, og ein god stabel med bøkar, og ein haug med rot som flyt over heile pulten, det er kjensla eg sitt med i skrivande stund. Derfor må eg nok desverre avslutta detta innleggjet, og fortsette med oppgåveskrivinga.

LUR på tur

Geoffrey Graham Dow, Carlisle, LUR, Ettåringer, Hadrians Wall. Hvis noen av disse navn, ord og uttrykk kapret noe av din interesse, så er du velkommen til å lese videre.

Det høres kanskje fint ut, men jeg har i helga vært med på styretur til England. Skulle tro det var noe store rike firmaer drev med, men nei da. Norsk misjonsselskaps barne og ungdomsorganisasjon (NMSU) sitt landssungdomsråd (LUR) har vært på tur. I stede for å legge styremøte til Stavanger slik vi pleier, ble det en tur til Carlisle, der vi også fikk se på noe av arbeidet den Anglikanske kirke driver i sammarbeid med NMS og NMSU. 

Det er ikke alle som kan skilte med å ha vært hjemme hos biskoppen av Carlisle, men det kan jeg, og det anbefales på det varmeste. Geoffrey Graham Dow er en knakande trivlig kar med et brennende hjerte for Evangeliet og for Ungdom. Han er en biskop på vel 65 år som synes det er leit at gamle folk rundt i menighetene bare vil synge gamle sanger og høre på stiv liturgi. Sammen med noen prestekolegaer jobber han med å skape mer liv og visjoner i bispedømmet sitt.

På Søndagskvelden var vi på møte i St James kirke. Presten satt i kirkebenken, og møtet ble holdt av menigheten. Det var et ganske stort lovsangsband med egen blåserrekke. En god bønnestund og vitnesbyrd fra flere av menighetens unge. Talen ble holdt av en ungdomsprest, og stemningen var knall. Det var rett og slett godt å være der. Det var folk fra de fleste aldersgrupper til stede, og et tydelig godt fellesskap.

                                           

Noe av det NMS og NMSU gjør i Carlisle, er at vi har et ettåringsteam bestående av 2 brasilianere og 2 norske som driver med forskjellige prosjekter. Blant annet forskjellige workshops", etter-skoletid-henge-sted for ungdom, og masse annet. Veldig spennende å se. Vil du vite mer om hvordan ettåringene i Carlisle har det, kan du jo bare ta en titt på bloggene dems: elisabeteng.blogspot.com og johannaincarlisle.blogspot.com

                                         

Carlisle er en artig liten by nord-vest i england, og mange av de som bor der snakker nesten skottsk. Carlisle er faktisk så langt nord at vi tok en formidagstur til Hadrians Wall. Hadrians Wall var i romertiden markeringen av romerrikets yttergrense, og deler av en robin hood film skal ha vært spilt inn der. Jeg er også ganske overbevist om at det var i dette landskapet Postman Pat ble filmet også, det så i alle fall helt slik ut.

Restene etter Hadrians Wall som en gang har vært mellom 3 og 4 meter høy.

landskapet rundt Hadrians Wall, med muren i bakgrunn oppe på klippene bakerst i bildet. (Er det sauene til Alf og Dorothy Thomsen vi ser mon tro?)

Arbeidslyst

Hvor vikitg er arbeidslyst? Hvordan får man arbeidslyst? Hvor viktig er lysten til å arbeide når en skal få noe gjort?
Det at jeg stiller disse spørsmålene i skrivende stund, er begrunnet i manglende arbeidslyst. For egentlig sitter jeg å skriver oppgave om dåpen. meget spennende, men jeg har bare ikke gløden og egansjementet oppe. Jeg har mer lyst til å gjøre alt annet enn å skrive oppgave akkurat nå. Slik jeg ser det er det da likevel ikke riktig av meg å gjøre alt annet. Det riktige å gjøre er å ta meg sammen og forsette jobben. Jeg tror det kalles selvdisiplin, og jeg tror det er mulig å øve seg opp i det, jeg skal i alle fall gjøre et forsøk. Så derfor ble ikke dette blogginnlegget lenger.

Brødbaking og møtemaraton

I går var det endelig tid for brødbaking igjen, denne gangen med vel lite fint mel i huset. Med andre ord, jeg tror det er noe av det groveste brødet jeg har bakt.

En blanding av hvetekli, grovt rugmel, hvetemel, havregryn og noen hemlige igredienser. Hevingen tok sin tid, og deigen krevde mye gjær. Ferskt var brødet godt, ok+ om jeg må få si det selv, nå dagen etter har jeg ennå ikke smakt på det, men jeg er spent.

Vel vel, det var ikke bare brødbaking som beriket gårsdagen. Jeg fikk den glede av å få være på Generasjonssamling på Ytre Arna bedehus, etterfulgt av lagsmøte med temaet hvordan gå på vannet. Meget spennende, (desverre ble forslaget om å ha neste lagsmøte ute på lille lungårdsvann nedstemt) men det var trivlig å se igjen folk jeg ikke har sett siden i fjor. 

Nå er det søndag, og derfor selvfølgelig duket for søndagstur, anbefales. ;o)

63° 25′ 37″ N, 10° 23′ 35″ E

Hå, nå går det unna. Har jeg ikke først vært noen dager på Toten, så setter jeg meg på toget nordover. Ut fra koordinatene i tittelen har du sikkert gjettet det nordligste punktet jeg besøkte.

Jepp, helt riktig, jeg var i Trondheim en tur. Jeg benyttet anledningen til å hilse på alle de bra folka som bor der med det samme jeg var på Toten, og likevel skulle ta tog. Det var stor stas i trønderhovedstaden. Været var topp, folka var bra, og maten var bra. 3 kriterier for et godt opphold. Jeg bodde hos en miks av tidligere Høgtunelever og tidligere Øytunelever. En bra gjeng. Skal si jeg er imponert over Miriam som holder ut med 4 Gutter. Alle hardt studerende.

Til forskjell fra Bergen, var det faktisk snø i Trondheim, og gode skimuligheter. Så når de stakkars hardtslitende studentene var på forelesninger, så benyttet jeg sjansen til å prøve skiforrholdene. Noen bakker, men gode løyper, og ok utsikt over byen og fjorden når jeg kom oppå en eller annen topp jeg ikke husker navnet på. Bør prøves. Torsdag kveld ble toppet med middag hos Gunn. (For de av mine lesere som ikke kjenner Gunn, så anbefaler jeg å bli kjent med henne.) Ovnsbakt ørret med saus og poteter, etterfulgt av deser og kaffe kokt ordentlig, ikke noe juks med trakter der i gården nei. Det gode varer ikke evig veit du, så da det var tid for oppvask trakk jeg meg rolig tilbake med litt dårlig samvittighet. 

Jeg gav meg for såvit ikke med å besøke Trondheim. Etter en rolig fredagsmorgen med besøk på NMSU hovedkvarteret og en god kop kaffe, ble jeg eskortert til riktig Buss for videre transport til Høgtun folkehøgskole. Det var duket for Høgtunleikane.

Av omsyn til mine nynorske lesarar, og diverse truksmål og sterke ynkjer om at eg framleis skal nytta Nynorsken i mine blogginnlegg, vel eg å benytte detta målføret i resten av innlegget.

Høgtunleikane er ein årleg turnering i innebandy, badmington og volleyball. Ei stor begivenheit. Eg spela på laget "Dansebandy" i Innebandyturneringa, og deltok ikkje i dei andre greinane. Korleis det gjekk vil eg ikkje tala så høgt om, men vi laga mange vinnarar.

På Høgtun er sjølvsagt det sosiale viktig, og eg vil sei det var trivleg å sjå at gamle bekjenndskapar. Søndag hadde Roger og eg ei form for matturne. Fyst ei god steik på Høgtun, tett fylgde av ei utmerka bærinnehaldande kremdesert ein berre ikkje kunne få nok av. Etter å få stabla Roger på beina igjen etter overeting, bevega vi oss oppover i skogen til Mortens(musikklærar og matglad) nye bålplass der med fekk ei god bålstekt Ørret med ubeskriveleg tilbehør, og etterfyljande vaflar. Viara trilla med ned bakkane til Bjarte og Siv på kveldsmat. Som du skjønar, så treng me ikkje meir mat den veka her.

Ellers var det trivleg å helsa på gamle kjende, og forma nye bekjenntskapar med folk, og med forkjøling som vart med attende til Bergen. Eg satt på med Roger attende til Bergen, og vi hadde ein times stopp i Sogndal, kan ikkje beskrivast med ord, men det var særs triveleg og trffa at folk der og. Eg nytta og høve til å kjøpa meg ny kalkpose til klatring, og fornye garderoba mi på buksefronten.

I skrivande stund håpar eg å bli raskt frisk frå forkyling, og få tatt at forsømd skolearbete.

Hjemme på Toten

Studieuke er en fin ting, i alle fall når det innebærer en tur hjem til Toten. Deilig å komme seg bort fra regntunge Bergen, til snørike vakre Toten. Tenk å gå fantastiske skiturer med utsikt over Mjøsa, blå swiks under skia, og ei niese liggende i pulken.

Ikke bare skiføret var fantastisk, maten og selskapet var også upåklagerlig. Mammas middag, og Bestemors kringle, ikke noe slankekur der i gården.

I skrivende stund svikter fantasien til å kunne skrive noe mer utfyllende om hjemmeoppholdet, men jeg legger ved en liten film.

Her ser du meg hoppende fra brygga hjemme slik jeg pleier på sommeren, men nå mangler det litt vann, så langrennsski for duge. I bakgrunn ser du fantastiske mjøsa med Helgøya som stikker opp bakerst i bildet.