63° 25′ 37″ N, 10° 23′ 35″ E

Hå, nå går det unna. Har jeg ikke først vært noen dager på Toten, så setter jeg meg på toget nordover. Ut fra koordinatene i tittelen har du sikkert gjettet det nordligste punktet jeg besøkte.

Jepp, helt riktig, jeg var i Trondheim en tur. Jeg benyttet anledningen til å hilse på alle de bra folka som bor der med det samme jeg var på Toten, og likevel skulle ta tog. Det var stor stas i trønderhovedstaden. Været var topp, folka var bra, og maten var bra. 3 kriterier for et godt opphold. Jeg bodde hos en miks av tidligere Høgtunelever og tidligere Øytunelever. En bra gjeng. Skal si jeg er imponert over Miriam som holder ut med 4 Gutter. Alle hardt studerende.

Til forskjell fra Bergen, var det faktisk snø i Trondheim, og gode skimuligheter. Så når de stakkars hardtslitende studentene var på forelesninger, så benyttet jeg sjansen til å prøve skiforrholdene. Noen bakker, men gode løyper, og ok utsikt over byen og fjorden når jeg kom oppå en eller annen topp jeg ikke husker navnet på. Bør prøves. Torsdag kveld ble toppet med middag hos Gunn. (For de av mine lesere som ikke kjenner Gunn, så anbefaler jeg å bli kjent med henne.) Ovnsbakt ørret med saus og poteter, etterfulgt av deser og kaffe kokt ordentlig, ikke noe juks med trakter der i gården nei. Det gode varer ikke evig veit du, så da det var tid for oppvask trakk jeg meg rolig tilbake med litt dårlig samvittighet. 

Jeg gav meg for såvit ikke med å besøke Trondheim. Etter en rolig fredagsmorgen med besøk på NMSU hovedkvarteret og en god kop kaffe, ble jeg eskortert til riktig Buss for videre transport til Høgtun folkehøgskole. Det var duket for Høgtunleikane.

Av omsyn til mine nynorske lesarar, og diverse truksmål og sterke ynkjer om at eg framleis skal nytta Nynorsken i mine blogginnlegg, vel eg å benytte detta målføret i resten av innlegget.

Høgtunleikane er ein årleg turnering i innebandy, badmington og volleyball. Ei stor begivenheit. Eg spela på laget "Dansebandy" i Innebandyturneringa, og deltok ikkje i dei andre greinane. Korleis det gjekk vil eg ikkje tala så høgt om, men vi laga mange vinnarar.

På Høgtun er sjølvsagt det sosiale viktig, og eg vil sei det var trivleg å sjå at gamle bekjenndskapar. Søndag hadde Roger og eg ei form for matturne. Fyst ei god steik på Høgtun, tett fylgde av ei utmerka bærinnehaldande kremdesert ein berre ikkje kunne få nok av. Etter å få stabla Roger på beina igjen etter overeting, bevega vi oss oppover i skogen til Mortens(musikklærar og matglad) nye bålplass der med fekk ei god bålstekt Ørret med ubeskriveleg tilbehør, og etterfyljande vaflar. Viara trilla med ned bakkane til Bjarte og Siv på kveldsmat. Som du skjønar, så treng me ikkje meir mat den veka her.

Ellers var det trivleg å helsa på gamle kjende, og forma nye bekjenntskapar med folk, og med forkjøling som vart med attende til Bergen. Eg satt på med Roger attende til Bergen, og vi hadde ein times stopp i Sogndal, kan ikkje beskrivast med ord, men det var særs triveleg og trffa at folk der og. Eg nytta og høve til å kjøpa meg ny kalkpose til klatring, og fornye garderoba mi på buksefronten.

I skrivande stund håpar eg å bli raskt frisk frå forkyling, og få tatt at forsømd skolearbete.