Oi, vel lenge siden sist

Jaja, det er ei stønn sia sist jeg oppdaterte bloggen gitt. Det er da 2 mulige grunner til at noe slik intreffer, det ene er at det ikke har skjedd noe, og at jeg dermed ikke har noe å skrive om, den andre mulige årsak er at det er nedprioritert grunnet at det har skjedd så mye. Det heller mot sistnevnte mulige årsak.

Jeg kunne lagt ut et referat fra den forrige måned av mitt liv med bilder og full pakke, men det ville tatt så lang tid å laste, at ingen alikevel hadde giddet å lese. Derfor oppsumerer jeg med noen få ord: SNØ, SKI, MAT og GRESK. Jeg tror det skulle si det meste om Julen og Januar for min del. Helt kanon faktisk. Noen få bilder kan vi jo kåste på, her kommer de:

Roger i solnedgang

Topptur på gråfjellet

Egg og Bacon på vidden

Bjørn Kristian og meg på vidden

Jaja, i alle fall noen smakebiter, nyt vinteren, så skal jeg prøve å ikke la det gå så lenge til neste oppdatering.

3 dagers eksamen med bilder!

Nå er jeg i ferd med å komme ordentlig til hektene igjen etter en hektisk uke, og ser fremmover mot å neste uke hekte meg på den Hebraiske grammatiks mystikker og mysterier, håper jeg ikke blir for hekta.

Jaja, mye skjedd, og lite skrevet. Foruten en svipptur til Kristiansand, et speidermøte, et godt møte i Salem i går, samt en bra Julekonsert med Seraf etter møtet, og en flott Gudstjeneste i frikirken i dag, har denne uken som nå går mot slutten vært preget av en 3-dagers hjemmeeksame i Gammletestamentlig eksegese.

Det høres sikkert tørt og kjedelig ut, og det stemmer til dels. I alle fall litt tørt og tungt, men egentlig utrolig intresant og spennende. (hvis det da går ann å kombinere, altså tørt, tungt, intresant og spennende).

Siden alle i klassa fikk samme oppgaven, satte vi oss en gjeng rundt et bord, og begynte med friskt mot og kake som Maria hadde bakt...

Utover kvelsen sank motivasjonen litt, men vi holdt da koken så lenge det var igjen kake...

På kvelden dag 2 var ikke humøret så høyt oppe hos gjengen lenger, og motivasjonen var på nedadgående kurve...

Dag 3 dukket uttrykk som: "Det blir lenge til jeg leser i gamle testamentet igjen" og "jeg tror jeg stryker" opp. Altså motivasjonen var heller laber

Jeg for min del var ikke helt inneforstått med hva eksegetisk metode egentlig gikk ut på, noe som skapte litt ekstra arbeid før jeg kom igang.

Jeg var ikke helt ferdig med eksamen Onsdag kveld, og siden vi skulle levere på Torsdag kl 10.00 ble det litt nattarbeid.

Jaja, ellers intet nytt under regnet. Gleder meg til å komme meg hjem til Jul.

Det kjæm sei.

Nå har leselysten økt betraktlig fra forrige innlegg. Effektiv tid på lesesal har økt, og inneffektiv tid i kantinen har gått ned. Nå leser jeg til jeg er tom for mat, og sulten melder seg, en god strategi om jeg må få si det selv. Eksamensnervene derimot har ikke tatt helt overtaket enda, og med hjemmeeksamen neste uke er det litt urovekkende.

Vel, vel, nok om det. Det er jo lyspunkter i tilværelsen også. Nå er det endelig samsvar mellom værmelding og vær. Det bøtter ned ute, noe metrologene har meldt i lange tider. I følge yr.no skulle det ha bøtta ned helt siden midten av forrige uke, men det har begrensa seg til spredte byger, og en og annen kortvarig nedhøljing, men nå er det orden på sakene. Endelig!

På toppen av ukens gladsaker troner likevel dagens utprøving av en ny kebabsjappe. En libanesisk sjappe som serverer mye forskjellig, deriblant kebab. Av de sentrumsnære kebabsjappene troner den her klart høyest slik jeg ser det. En kan velge mellom lam kylling og biff-kjøtt (storfe på norsk), og jeg valgte selvsagt biff. Størelsesmessig sto valget mellom stor og liten, der stor var 2 små lefser som var spleiset sammen. Stor var dermed akkurat dobbelt så stor som liten, og akkurat dobbel så dyr. Henholdsvis 40 og 80 kroner hvis man valgte storfekjøtt. Lefsa var grei, den beste i byen, men klart forbigått av andre utenfor sentrum, i alle fall mamarosa i knarvik sin som klart har den beste lefsa. Dressingen kunne godt vært litt sterkere, men ok, også må man huske å bestille ekstra dressing, den ble ellers litt tørr.

Jaja, sånn går no dagan, jula nærmer seg og jeg ser frem til å komme hjem til Toten, til mors gryter, og SNØ... noe det ikke er for mye av i Bergen.
God høst så lenge, så kommer det sikkert en og annen oppdatering etter hvert.

Stoisk ro

Alle som har hatt Examen Philosoficum bør kjenne til stoikerene. Jeg skal ikke legge ut om dem, eller hva de drev med. Det må du leite i en fagblogg et sted for å finne, men det er med forbilde i dem at vi har uttrykket stoisk ro.

Stoisk ro er vel kort og godt at verden farer forbi, uten at man lar seg stresse av det. Av og til er det en god ting, f.eks at man ikke lar seg affisere av uviktige ting, og lar det ta nattesøvnen fra en. Problemet er når eksamen nærmer seg, og man har nok stoisk ro til ikke å ta det ordentlig innover seg. Da kan det slå dårlig ut på karakterene. Jeg har det litt sånn nå, men håper det ordner seg over helga, slik at jeg blir litt mer grepet av alvoret, og mer motivert til lesesalktivitet.

Nestenpresten

Hei igjen mine kjære blogglesere. Det er vist en stund siden forrige bloggoppdatering, men her kommer det en. Grunn til tittelen er ikke at jeg nesten er prest, eller at jeg har planer om eget trossamfunn eller noe, neida. Tittelen skyldes at det er navnet på forrige helgs konferanse for teologistudenter.

En gjeng fra Menighetsfakultetet hadde fått ideen om en felles konferanse for teologistudenter som tenker på prestetjensete.

Så med friskt mot, fylte vi opp fremsetene i en Caravelle, og la i veg fra Bergen. Dette måtte vi ikke gå glipp av.

Det mest vettugge bildet tatt i løpet av konferansen

Årets Nestenpresten ble holdt på Hermon høyfjellssenter en idylisk plass midt mellom Oslo og Bergen. Vår (kjære) venn Trond Giske spytta i litt gryn, så det ble ikke all verdens dyrt heller.

Forventningene mine til konferansen var meget høye, men resultatet ble enda bedre enn forventet. Det var en fantastisk innputt til både studietid og eventuelt prestetjeneste. Det var flott å møte studenter fra andre skoler, og stedet og været var helt toppers.

Nå er hverdagen her igjen, været er forsovidt betraktelig bedre enn ved sist oppdatering, det knaser til og med i løvet når en går på det. hebraisken går sin vandte gang, og ordforådet har økt litt. Ellers drikker jeg tran og spiser c-vitaminer for harde livet ettersom jeg har lurt på meg en liten forkjølelse eller en liten svineinfluensa... På bilfronten kan jeg nevne at Mazdaen er erklært død, og vil ikke lenger være med oss. Så tilværelsen ser temmelig bilfri ut for min del, i alle fall en stund fremmover.

Leir ække feil

På siden bilen min kan du nå lese den rystene historien om Mazdaens død/ nær døden opplevelse. Om den er helt død gjenstår å se.

Vel vel. Om jeg ikke har en bil som går, så kan jeg ikke sitte på hyblen min å sture for det. En må bare se på mulighetene for kollektivt, og de er faktisk ikke så verst.
Forrige helg skulle jeg på leir på kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbransdalen. Nå var opprinnelig plan å ta Mazdaen til Sogndal, overnatte der et par netter, for så å kjøre over fjellet til Kvam.
I stede ble det nå tog hjem til toten, for så å sitta på med brodern opp til Kirketeigen. Det var faktisk ikke så værst å ta tog. På turen over fjellet fikk jeg noen trivelige samtaler med et par medpassasjerer, og jeg kunne jo bevege meg fritt rundt på toget, som ikke trengte å stoppe for at jeg skulle spise, sove, tisse eller strekke på bena. Det måtte Mazden ha gjort.

På leir var det helt konge, trivlig å se igjen gamle venner, og stifte nye bekjentskaper. Også var forkynnelsen meget god og Jesusforkusert. Det liker vi, i alle fall jeg. Selv om vi var mange ledere på forholdsvis få deltagere, så gikk tiden slik at jeg desverre glemte å ta bilder til bloggen, det beklager jeg sterkt.

Nåvel, etter en fantastisk leir bar det hjem til Toten igjen til mors gryter. Det var fabelaktig å være på østlandet igjen og tørke litt etter en søkkvåt Bergenshøst.
Å ha noen dager hjemme på Toten å bare nyte livet litt var helt fantastisk. God mat, rolig tempo, litt gårdsarbeid og noen små turer gjør godt når hverdagen ellers er i en travel by.

Vel, jeg kunne jo ikke bli på Toten for lenge, så det bar over fjellet igjen med tog. Etter et par dager i Bergen var det igjen duket for leir, denne gangen på Alværa ved Lavik i Sogn. Været var ikke like bra som på forrige leir, nå var jeg jo tross alt på vestlandet igjen, men stemningen var god, og med temaet "Jesus som bestevenn" hadde leiren et godt fokus.

Jaja, alle leirer jeg har vært på til nå tar slutt en gang, og denne var ikke et unntak, så etter en busstur tlbake til Bergen bar det ut til svingen kebab med Roger Kristine og Trond med påfølgende kveldsopphold hjemme hos Trond, som en verdig avslutning på en god uke.

Oi, nesten hele 3 dager på rad med klatrbart vær!

Som noen sikkert har merka, og bemerka, så ser ikke jeg alltid så positivt på været i Bergen. Her kan det finne på å bøtte ned i ukesvis uten noen spesiell grunn, og når sola stikker frem, så varer det skjelden lenge om gangen.

Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.

Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.

Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.