Alle som har hatt Examen Philosoficum bør kjenne til stoikerene. Jeg skal ikke legge ut om dem, eller hva de drev med. Det må du leite i en fagblogg et sted for å finne, men det er med forbilde i dem at vi har uttrykket stoisk ro.
Stoisk ro er vel kort og godt at verden farer forbi, uten at man lar seg stresse av det. Av og til er det en god ting, f.eks at man ikke lar seg affisere av uviktige ting, og lar det ta nattesøvnen fra en. Problemet er når eksamen nærmer seg, og man har nok stoisk ro til ikke å ta det ordentlig innover seg. Da kan det slå dårlig ut på karakterene. Jeg har det litt sånn nå, men håper det ordner seg over helga, slik at jeg blir litt mer grepet av alvoret, og mer motivert til lesesalktivitet.
18 november 2009
04 november 2009
Nestenpresten
Hei igjen mine kjære blogglesere. Det er vist en stund siden forrige bloggoppdatering, men her kommer det en. Grunn til tittelen er ikke at jeg nesten er prest, eller at jeg har planer om eget trossamfunn eller noe, neida. Tittelen skyldes at det er navnet på forrige helgs konferanse for teologistudenter.
En gjeng fra Menighetsfakultetet hadde fått ideen om en felles konferanse for teologistudenter som tenker på prestetjensete.
Så med friskt mot, fylte vi opp fremsetene i en Caravelle, og la i veg fra Bergen. Dette måtte vi ikke gå glipp av.
Det mest vettugge bildet tatt i løpet av konferansen
Forventningene mine til konferansen var meget høye, men resultatet ble enda bedre enn forventet. Det var en fantastisk innputt til både studietid og eventuelt prestetjeneste. Det var flott å møte studenter fra andre skoler, og stedet og været var helt toppers.
Nå er hverdagen her igjen, været er forsovidt betraktelig bedre enn ved sist oppdatering, det knaser til og med i løvet når en går på det. hebraisken går sin vandte gang, og ordforådet har økt litt. Ellers drikker jeg tran og spiser c-vitaminer for harde livet ettersom jeg har lurt på meg en liten forkjølelse eller en liten svineinfluensa... På bilfronten kan jeg nevne at Mazdaen er erklært død, og vil ikke lenger være med oss. Så tilværelsen ser temmelig bilfri ut for min del, i alle fall en stund fremmover.
05 oktober 2009
Leir ække feil
På siden bilen min kan du nå lese den rystene historien om Mazdaens død/ nær døden opplevelse. Om den er helt død gjenstår å se.
Vel vel. Om jeg ikke har en bil som går, så kan jeg ikke sitte på hyblen min å sture for det. En må bare se på mulighetene for kollektivt, og de er faktisk ikke så verst.
Forrige helg skulle jeg på leir på kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbransdalen. Nå var opprinnelig plan å ta Mazdaen til Sogndal, overnatte der et par netter, for så å kjøre over fjellet til Kvam.
I stede ble det nå tog hjem til toten, for så å sitta på med brodern opp til Kirketeigen. Det var faktisk ikke så værst å ta tog. På turen over fjellet fikk jeg noen trivelige samtaler med et par medpassasjerer, og jeg kunne jo bevege meg fritt rundt på toget, som ikke trengte å stoppe for at jeg skulle spise, sove, tisse eller strekke på bena. Det måtte Mazden ha gjort.
På leir var det helt konge, trivlig å se igjen gamle venner, og stifte nye bekjentskaper. Også var forkynnelsen meget god og Jesusforkusert. Det liker vi, i alle fall jeg. Selv om vi var mange ledere på forholdsvis få deltagere, så gikk tiden slik at jeg desverre glemte å ta bilder til bloggen, det beklager jeg sterkt.
Nåvel, etter en fantastisk leir bar det hjem til Toten igjen til mors gryter. Det var fabelaktig å være på østlandet igjen og tørke litt etter en søkkvåt Bergenshøst.
Å ha noen dager hjemme på Toten å bare nyte livet litt var helt fantastisk. God mat, rolig tempo, litt gårdsarbeid og noen små turer gjør godt når hverdagen ellers er i en travel by.
Vel, jeg kunne jo ikke bli på Toten for lenge, så det bar over fjellet igjen med tog. Etter et par dager i Bergen var det igjen duket for leir, denne gangen på Alværa ved Lavik i Sogn. Været var ikke like bra som på forrige leir, nå var jeg jo tross alt på vestlandet igjen, men stemningen var god, og med temaet "Jesus som bestevenn" hadde leiren et godt fokus.
Jaja, alle leirer jeg har vært på til nå tar slutt en gang, og denne var ikke et unntak, så etter en busstur tlbake til Bergen bar det ut til svingen kebab med Roger Kristine og Trond med påfølgende kveldsopphold hjemme hos Trond, som en verdig avslutning på en god uke.
Vel vel. Om jeg ikke har en bil som går, så kan jeg ikke sitte på hyblen min å sture for det. En må bare se på mulighetene for kollektivt, og de er faktisk ikke så verst.
Forrige helg skulle jeg på leir på kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbransdalen. Nå var opprinnelig plan å ta Mazdaen til Sogndal, overnatte der et par netter, for så å kjøre over fjellet til Kvam.
I stede ble det nå tog hjem til toten, for så å sitta på med brodern opp til Kirketeigen. Det var faktisk ikke så værst å ta tog. På turen over fjellet fikk jeg noen trivelige samtaler med et par medpassasjerer, og jeg kunne jo bevege meg fritt rundt på toget, som ikke trengte å stoppe for at jeg skulle spise, sove, tisse eller strekke på bena. Det måtte Mazden ha gjort.
På leir var det helt konge, trivlig å se igjen gamle venner, og stifte nye bekjentskaper. Også var forkynnelsen meget god og Jesusforkusert. Det liker vi, i alle fall jeg. Selv om vi var mange ledere på forholdsvis få deltagere, så gikk tiden slik at jeg desverre glemte å ta bilder til bloggen, det beklager jeg sterkt.
Nåvel, etter en fantastisk leir bar det hjem til Toten igjen til mors gryter. Det var fabelaktig å være på østlandet igjen og tørke litt etter en søkkvåt Bergenshøst.
Å ha noen dager hjemme på Toten å bare nyte livet litt var helt fantastisk. God mat, rolig tempo, litt gårdsarbeid og noen små turer gjør godt når hverdagen ellers er i en travel by.
Vel, jeg kunne jo ikke bli på Toten for lenge, så det bar over fjellet igjen med tog. Etter et par dager i Bergen var det igjen duket for leir, denne gangen på Alværa ved Lavik i Sogn. Været var ikke like bra som på forrige leir, nå var jeg jo tross alt på vestlandet igjen, men stemningen var god, og med temaet "Jesus som bestevenn" hadde leiren et godt fokus.
Jaja, alle leirer jeg har vært på til nå tar slutt en gang, og denne var ikke et unntak, så etter en busstur tlbake til Bergen bar det ut til svingen kebab med Roger Kristine og Trond med påfølgende kveldsopphold hjemme hos Trond, som en verdig avslutning på en god uke.
16 september 2009
Oi, nesten hele 3 dager på rad med klatrbart vær!
Som noen sikkert har merka, og bemerka, så ser ikke jeg alltid så positivt på været i Bergen. Her kan det finne på å bøtte ned i ukesvis uten noen spesiell grunn, og når sola stikker frem, så varer det skjelden lenge om gangen.
Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.
Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.
Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.
Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.
Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.
Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.
02 september 2009
Jada, på tide å blogge igjen
Nå har jeg hatt an lang, god og ufortjent bloggepause. Jeg har ikke lenger noen eksamner, stramme tidsplaner eller lignende å skylde på, så da er det vel på tide å sette av noen minutter på oppdatering.
Jeg kan jo meddele at jeg for lengst er hjemme fra Israel, har avlagt 3 eksamner siden sist, og er godt igang med å pugge hebraiske verb og gloser.
Denne høsten er hovedsaklig viet til hebraisk, og til gamletestamentlig eksegese. Det er utrolig spennende fag jeg anbefaler alle å ta. i alle fall hebraisk. Det burde egentlig være obligatorisk. Det er nemlig et mye morsomre språk enn norsk, og gramatikken er laget lenge etter språket. Derfor oppstår det en rekke gøyale regler og unntak, med omtrent like mange unntak fra reglene som gramatisk korekte ord og bøyninger.
Hvis Hebraisk ikke høres gøy ut, så kan jeg anbefale å prøve seg på pitabrød-baking. Det har jeg prøvd. En skulle tru det var vanskelig, men nei da. Så enkelt at selv jeg kunne klare det. En god oppskrift som til og med jeg klarte å følge finner du på http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift13169.asp
Skulle det enda skjære seg med interessefelt som tangerer mine siste aktiviteter, så fortvil ikke. Ta en tur i klatreveggen, eller en løpetur på fjelet eller i skogen. Selv satte jeg ny personlig rekord opp ulrikken i dag, 30.42, det er 1.23 raskere enn forrige rekord.
Til tross for at jeg bor i en by som vår Herre vasker nesten daglig, så er tilverelsen bra, og livet godt å leve.
Sånn, nå har jeg vært flink og blogga. Skal prøve å få opp bloggingsfrekvensen litt i nærmeste fremtid. ;)
Jeg kan jo meddele at jeg for lengst er hjemme fra Israel, har avlagt 3 eksamner siden sist, og er godt igang med å pugge hebraiske verb og gloser.
Denne høsten er hovedsaklig viet til hebraisk, og til gamletestamentlig eksegese. Det er utrolig spennende fag jeg anbefaler alle å ta. i alle fall hebraisk. Det burde egentlig være obligatorisk. Det er nemlig et mye morsomre språk enn norsk, og gramatikken er laget lenge etter språket. Derfor oppstår det en rekke gøyale regler og unntak, med omtrent like mange unntak fra reglene som gramatisk korekte ord og bøyninger.
Hvis Hebraisk ikke høres gøy ut, så kan jeg anbefale å prøve seg på pitabrød-baking. Det har jeg prøvd. En skulle tru det var vanskelig, men nei da. Så enkelt at selv jeg kunne klare det. En god oppskrift som til og med jeg klarte å følge finner du på http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift13169.asp
Skulle det enda skjære seg med interessefelt som tangerer mine siste aktiviteter, så fortvil ikke. Ta en tur i klatreveggen, eller en løpetur på fjelet eller i skogen. Selv satte jeg ny personlig rekord opp ulrikken i dag, 30.42, det er 1.23 raskere enn forrige rekord.
Til tross for at jeg bor i en by som vår Herre vasker nesten daglig, så er tilverelsen bra, og livet godt å leve.
Sånn, nå har jeg vært flink og blogga. Skal prøve å få opp bloggingsfrekvensen litt i nærmeste fremtid. ;)
11 juli 2009
Ad Fontes
Vær hilset kjære venner. Til å begynne med i dette innlegget vil jeg komme med en aldri så liten beklagelse. Noen av dere har nok merket at jeg ikke har svart på meldinger og mail. Dette skyldes rett og slett latskap. Mobilen har jeg ikke skrudd på før jeg trengte den som vekkeklokke, og da peip det så fælt at jeg skrudde den av igjen. Jeg har ikke med min egen pc, derfor er det med min sjenanse litt tiltak å låne en pc for å komme på nett. Også er det en del andre ting som jeg prioriterer å bruke tiden min på. Så jeg bare beklager.
Vel vel.. Ad fontes
De 3 første bildene her har ingen ting med fonte å gjøre, men jeg tar dem med på oppfordringer i kommentarer på forrige blogginnlegg.
Som ordtaket sier: Sola skinn, og Gauken gæl, og påfulene tripper på tunet.
Ikke en spurv til jorden... hvis det da ikke er en løvsanger. (beklager litt dårlig bilde, det skyldes en litt ustø hånd, ikke opptimalt fuglefotoutstyr, og litt lang avstand.+ ukjente faktorer.)
Denne lille krabaten er et kjent innslag på norske fortausrestauranter, og går så vidt jeg vet under betegnelsen ringdue hvis jeg da ikke er helt på jordet.
Vel vel... Ad fontes.
Som nevnt i forrige innlegg sto et besøk i fødselskirken på planen. Altså fonte nr 1 er Jesu fødested.
... Besøk i fødselskirken (bilde) var bare enn av mange opplevelser fra vestbredden. Forelesninger om Islam, og om Palestinakonflikten sto forrholdsvis sentralt under oppholdet her. Betlehem er innenfor Palestinsk selvstyreområde, og befinner seg på andre siden av den berømmelige muren enn hva Jerusalem gjør. Jeg har ikke tenkt å komme med noe syn i den saken, men de fleste Araberene vi møtte lot det ikke være noen tvil om hva de mente om muren, og staten Israel...
En stor opplevelse var det også å gå til barberer med en god gameldags ettbladskniv og barberskom som påføres med børste. Jeg var selvsagt litt skeptisk til å la en annen mann ha kniv til min strupe, men mannen var en kristen araber og ellers meget trivelig, så det gikk egentlig meget bra...
...Neste fonte må være mat. dette er en fonte til energi og det kroppen ellers trenger av næring. Her er vi på en falaffelsjappe i Betlehem. Falaffel er vegetarmat som faktisk metter og som smaker ganske bra, ikke er det så dyrt heller, så det var helt ypperlig for sultne studenter.
En av lærerene som er med på turen har en egen forrkjærlighet for ørkner, og har blant annet vært ørkenguide for det Israelske forsvaret. Av den grunn sto selvsagt ørkentur på menyen. Etter en tørr vandretur kom vi til en bekk som rant selv om forrholdene var slik til rette at en skulle tro den bare skulle tørke ut. Vannet i bekken var friskt og drikkbart. Det er langs denne bekken tradisjonen skal ha det til at profeten Elia oppholdt seg en tid. (1. kongebok 17) Vel vel, vi fulgte bekken oppover til vi kom til Aqua fonten. Her kom vannet opp av bakken, og vannet var kaldt og godt å bade i.
Etter Betlehem og Bet Jala reiste vi vestover til Israelsk side av muren igjen til et leirsted ved navn Yad Hasjmona...
...Store deler av energien på Yad Hasjmona ble brukt på forelesninger og pensumlesning. (kunnskapens fonte) Leirstedet lå nemlig et stykke til skogs sånn midt mellom Jerusalem og Tel Aviv. Et perfekt sted for å prioritere studie...
...Noen avbrekk må man jo ha, så vi dro en gjeng til Tel Aviv hvor noen av oss dro på messiansk gudstjeneste (som jeg desverre ikke har noen bilder fra pga bildeforbud i menigheten fordi de vil holde seg anonyme.) Etter gudstjenesten og en matbit dro vi på stranda og tok en dukkert før en gøyal taksitur (bilde) med abba for full musikk på dvdspilleren.
En kan jo ikke bli værende på et leirsted hele livet, så etter noen dager reiste vi videre. Først innom Tel Aviv, så langs kysten til Cæsarea hvor noen av oss snorkla ved ruinene av Herodeses havn. Før vi reiste inn i landet og kom til traktene ved Tiberias. Rettere sagt på den andre siden av gallileasjøen på et lite sted ved navn Ma'agan. Dette er base for resten av Israelsoppholdet... Og eksamen på neste Torsdag...
...Huff nei, ikke tenke på Eksamen enda. Vi kan jo ikke sitte å lese hele dagen når en er i det hellige land. her er vi på tur i en dal som inneholdt en bekk, noen kulper og noen klipper en kunne hoppe fra, + masse turister. En utrolig artig tur, som nesten kunne fortjent et helt eget blogginnlegg.
"kom la oss dra over til andre siden"
Ma'agan er også et godt utgangspunkt for vindsurfing, og her ser du en totning med kurs for Tiberias.
Ellers kan jeg melde om litt eksamenslesning, noen utflukter rundt om i Galilea, mye bading og surfing... Det er hardt å være student.
Vel vel.. Ad fontes
De 3 første bildene her har ingen ting med fonte å gjøre, men jeg tar dem med på oppfordringer i kommentarer på forrige blogginnlegg.
Som ordtaket sier: Sola skinn, og Gauken gæl, og påfulene tripper på tunet.
Ikke en spurv til jorden... hvis det da ikke er en løvsanger. (beklager litt dårlig bilde, det skyldes en litt ustø hånd, ikke opptimalt fuglefotoutstyr, og litt lang avstand.+ ukjente faktorer.)
Denne lille krabaten er et kjent innslag på norske fortausrestauranter, og går så vidt jeg vet under betegnelsen ringdue hvis jeg da ikke er helt på jordet.Vel vel... Ad fontes.
Som nevnt i forrige innlegg sto et besøk i fødselskirken på planen. Altså fonte nr 1 er Jesu fødested.
... Besøk i fødselskirken (bilde) var bare enn av mange opplevelser fra vestbredden. Forelesninger om Islam, og om Palestinakonflikten sto forrholdsvis sentralt under oppholdet her. Betlehem er innenfor Palestinsk selvstyreområde, og befinner seg på andre siden av den berømmelige muren enn hva Jerusalem gjør. Jeg har ikke tenkt å komme med noe syn i den saken, men de fleste Araberene vi møtte lot det ikke være noen tvil om hva de mente om muren, og staten Israel...En stor opplevelse var det også å gå til barberer med en god gameldags ettbladskniv og barberskom som påføres med børste. Jeg var selvsagt litt skeptisk til å la en annen mann ha kniv til min strupe, men mannen var en kristen araber og ellers meget trivelig, så det gikk egentlig meget bra...
...Neste fonte må være mat. dette er en fonte til energi og det kroppen ellers trenger av næring. Her er vi på en falaffelsjappe i Betlehem. Falaffel er vegetarmat som faktisk metter og som smaker ganske bra, ikke er det så dyrt heller, så det var helt ypperlig for sultne studenter.
En av lærerene som er med på turen har en egen forrkjærlighet for ørkner, og har blant annet vært ørkenguide for det Israelske forsvaret. Av den grunn sto selvsagt ørkentur på menyen. Etter en tørr vandretur kom vi til en bekk som rant selv om forrholdene var slik til rette at en skulle tro den bare skulle tørke ut. Vannet i bekken var friskt og drikkbart. Det er langs denne bekken tradisjonen skal ha det til at profeten Elia oppholdt seg en tid. (1. kongebok 17) Vel vel, vi fulgte bekken oppover til vi kom til Aqua fonten. Her kom vannet opp av bakken, og vannet var kaldt og godt å bade i.Etter Betlehem og Bet Jala reiste vi vestover til Israelsk side av muren igjen til et leirsted ved navn Yad Hasjmona...
...Store deler av energien på Yad Hasjmona ble brukt på forelesninger og pensumlesning. (kunnskapens fonte) Leirstedet lå nemlig et stykke til skogs sånn midt mellom Jerusalem og Tel Aviv. Et perfekt sted for å prioritere studie...
...Noen avbrekk må man jo ha, så vi dro en gjeng til Tel Aviv hvor noen av oss dro på messiansk gudstjeneste (som jeg desverre ikke har noen bilder fra pga bildeforbud i menigheten fordi de vil holde seg anonyme.) Etter gudstjenesten og en matbit dro vi på stranda og tok en dukkert før en gøyal taksitur (bilde) med abba for full musikk på dvdspilleren.En kan jo ikke bli værende på et leirsted hele livet, så etter noen dager reiste vi videre. Først innom Tel Aviv, så langs kysten til Cæsarea hvor noen av oss snorkla ved ruinene av Herodeses havn. Før vi reiste inn i landet og kom til traktene ved Tiberias. Rettere sagt på den andre siden av gallileasjøen på et lite sted ved navn Ma'agan. Dette er base for resten av Israelsoppholdet... Og eksamen på neste Torsdag...
...Huff nei, ikke tenke på Eksamen enda. Vi kan jo ikke sitte å lese hele dagen når en er i det hellige land. her er vi på tur i en dal som inneholdt en bekk, noen kulper og noen klipper en kunne hoppe fra, + masse turister. En utrolig artig tur, som nesten kunne fortjent et helt eget blogginnlegg.
"kom la oss dra over til andre siden"Ma'agan er også et godt utgangspunkt for vindsurfing, og her ser du en totning med kurs for Tiberias.
Ellers kan jeg melde om litt eksamenslesning, noen utflukter rundt om i Galilea, mye bading og surfing... Det er hardt å være student.
02 juli 2009
Andreas Jordsalfar syslar viare
Hei og morn. Jeg er visst i live enda. Dagene flyr i spennende forelesninger om den Arianske striden, den Jødiske krig, midtøstenkonflikt og andre spennende temaer, men selvfølgelig skjer det jo andre ting også som er litt lettere å få et bilde av...
Her ser du en modell av Jerusalem på Jesu tid. Denne modellen på ca 20 x 10 meter befinner seg på Israel museum sammen med masse andre spennende ing som Qramrullene og andre funn fra fordums tid. Skulle du havne i Jerusalem en gang, så er det verdt et besøk...
... En kan jo ikke bare gå på museum. Det ville blitt for dumt. Så det her bilde er tatt fra Hebrew University som er et middels sort universitet med ca 24000 studenter. Her fikk vi en forelesning med professor Eyyl Ben Ari, om den Israelske hær i midtøstenkonflikten, og om konflikten generelt. Landsbyen på bildet er Arabisk, og ligger rett nedenfor universitetet. landsbyen var delt i 2 av en etter hvert ganske kjent mur, noe som desverre ikke kommer frem av bildet, men som ikke er spesielt populært blant innbyggerene.
Som en god jordsalfar har jeg selvfølgelig gått via dolarosa (lidelsens vei) som er der Jesus gikk fra det siste forrhør til Goldgata. Her er et maleri av hvordan man tenker seg at Jesus satt når han satt i fangenskap.
Som kurositet har jeg med denne vespaen 200cc. Som alt annet kjøretøy her oppe i den hellige by var den godt bulket. Jaja, nok om det....
... Vi måtte jo en tur gjennom Hiskiatunellen som ble laget av Kong Hiskia ca 700talletf.kr og fungerte som vannforsyning inn i byen. Vannivået var 70cm, og når til livet hvis du er kort nok.
Her ser du tunellen som er 530 meter lang og hugget i stein. masse arbeid, og kong Hiskia gjorde det sikkert ikke på egen hånd....
Som kurositet har jeg forsøkt å få med grottesang av noen smukkne mannsrøster.
I skrivende stund har vi nå steget ned fra den hellige by og befinner oss i Bet Jala, nabobyen til Betlehem. Dette er en Arabisk by mitt på vestbredden, og jeg gleder meg til forelesninger om Islam, møte folkene, spise maten og å se mesterens fødested. Ha en fortsatt god sommer. ;O)
Her ser du en modell av Jerusalem på Jesu tid. Denne modellen på ca 20 x 10 meter befinner seg på Israel museum sammen med masse andre spennende ing som Qramrullene og andre funn fra fordums tid. Skulle du havne i Jerusalem en gang, så er det verdt et besøk...
... En kan jo ikke bare gå på museum. Det ville blitt for dumt. Så det her bilde er tatt fra Hebrew University som er et middels sort universitet med ca 24000 studenter. Her fikk vi en forelesning med professor Eyyl Ben Ari, om den Israelske hær i midtøstenkonflikten, og om konflikten generelt. Landsbyen på bildet er Arabisk, og ligger rett nedenfor universitetet. landsbyen var delt i 2 av en etter hvert ganske kjent mur, noe som desverre ikke kommer frem av bildet, men som ikke er spesielt populært blant innbyggerene.
Som en god jordsalfar har jeg selvfølgelig gått via dolarosa (lidelsens vei) som er der Jesus gikk fra det siste forrhør til Goldgata. Her er et maleri av hvordan man tenker seg at Jesus satt når han satt i fangenskap.
Som kurositet har jeg med denne vespaen 200cc. Som alt annet kjøretøy her oppe i den hellige by var den godt bulket. Jaja, nok om det....
... Vi måtte jo en tur gjennom Hiskiatunellen som ble laget av Kong Hiskia ca 700talletf.kr og fungerte som vannforsyning inn i byen. Vannivået var 70cm, og når til livet hvis du er kort nok.
Her ser du tunellen som er 530 meter lang og hugget i stein. masse arbeid, og kong Hiskia gjorde det sikkert ikke på egen hånd....Som kurositet har jeg forsøkt å få med grottesang av noen smukkne mannsrøster.
I skrivende stund har vi nå steget ned fra den hellige by og befinner oss i Bet Jala, nabobyen til Betlehem. Dette er en Arabisk by mitt på vestbredden, og jeg gleder meg til forelesninger om Islam, møte folkene, spise maten og å se mesterens fødested. Ha en fortsatt god sommer. ;O)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
