Leir ække feil

På siden bilen min kan du nå lese den rystene historien om Mazdaens død/ nær døden opplevelse. Om den er helt død gjenstår å se.

Vel vel. Om jeg ikke har en bil som går, så kan jeg ikke sitte på hyblen min å sture for det. En må bare se på mulighetene for kollektivt, og de er faktisk ikke så verst.
Forrige helg skulle jeg på leir på kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbransdalen. Nå var opprinnelig plan å ta Mazdaen til Sogndal, overnatte der et par netter, for så å kjøre over fjellet til Kvam.
I stede ble det nå tog hjem til toten, for så å sitta på med brodern opp til Kirketeigen. Det var faktisk ikke så værst å ta tog. På turen over fjellet fikk jeg noen trivelige samtaler med et par medpassasjerer, og jeg kunne jo bevege meg fritt rundt på toget, som ikke trengte å stoppe for at jeg skulle spise, sove, tisse eller strekke på bena. Det måtte Mazden ha gjort.

På leir var det helt konge, trivlig å se igjen gamle venner, og stifte nye bekjentskaper. Også var forkynnelsen meget god og Jesusforkusert. Det liker vi, i alle fall jeg. Selv om vi var mange ledere på forholdsvis få deltagere, så gikk tiden slik at jeg desverre glemte å ta bilder til bloggen, det beklager jeg sterkt.

Nåvel, etter en fantastisk leir bar det hjem til Toten igjen til mors gryter. Det var fabelaktig å være på østlandet igjen og tørke litt etter en søkkvåt Bergenshøst.
Å ha noen dager hjemme på Toten å bare nyte livet litt var helt fantastisk. God mat, rolig tempo, litt gårdsarbeid og noen små turer gjør godt når hverdagen ellers er i en travel by.

Vel, jeg kunne jo ikke bli på Toten for lenge, så det bar over fjellet igjen med tog. Etter et par dager i Bergen var det igjen duket for leir, denne gangen på Alværa ved Lavik i Sogn. Været var ikke like bra som på forrige leir, nå var jeg jo tross alt på vestlandet igjen, men stemningen var god, og med temaet "Jesus som bestevenn" hadde leiren et godt fokus.

Jaja, alle leirer jeg har vært på til nå tar slutt en gang, og denne var ikke et unntak, så etter en busstur tlbake til Bergen bar det ut til svingen kebab med Roger Kristine og Trond med påfølgende kveldsopphold hjemme hos Trond, som en verdig avslutning på en god uke.

Oi, nesten hele 3 dager på rad med klatrbart vær!

Som noen sikkert har merka, og bemerka, så ser ikke jeg alltid så positivt på været i Bergen. Her kan det finne på å bøtte ned i ukesvis uten noen spesiell grunn, og når sola stikker frem, så varer det skjelden lenge om gangen.

Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.

Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.

Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.

Jada, på tide å blogge igjen

Nå har jeg hatt an lang, god og ufortjent bloggepause. Jeg har ikke lenger noen eksamner, stramme tidsplaner eller lignende å skylde på, så da er det vel på tide å sette av noen minutter på oppdatering.

Jeg kan jo meddele at jeg for lengst er hjemme fra Israel, har avlagt 3 eksamner siden sist, og er godt igang med å pugge hebraiske verb og gloser.

Denne høsten er hovedsaklig viet til hebraisk, og til gamletestamentlig eksegese. Det er utrolig spennende fag jeg anbefaler alle å ta. i alle fall hebraisk. Det burde egentlig være obligatorisk. Det er nemlig et mye morsomre språk enn norsk, og gramatikken er laget lenge etter språket. Derfor oppstår det en rekke gøyale regler og unntak, med omtrent like mange unntak fra reglene som gramatisk korekte ord og bøyninger.

Hvis Hebraisk ikke høres gøy ut, så kan jeg anbefale å prøve seg på pitabrød-baking. Det har jeg prøvd. En skulle tru det var vanskelig, men nei da. Så enkelt at selv jeg kunne klare det. En god oppskrift som til og med jeg klarte å følge finner du på http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift13169.asp

Skulle det enda skjære seg med interessefelt som tangerer mine siste aktiviteter, så fortvil ikke. Ta en tur i klatreveggen, eller en løpetur på fjelet eller i skogen. Selv satte jeg ny personlig rekord opp ulrikken i dag, 30.42, det er 1.23 raskere enn forrige rekord.

Til tross for at jeg bor i en by som vår Herre vasker nesten daglig, så er tilverelsen bra, og livet godt å leve.

Sånn, nå har jeg vært flink og blogga. Skal prøve å få opp bloggingsfrekvensen litt i nærmeste fremtid. ;)

Ad Fontes

Vær hilset kjære venner. Til å begynne med i dette innlegget vil jeg komme med en aldri så liten beklagelse. Noen av dere har nok merket at jeg ikke har svart på meldinger og mail. Dette skyldes rett og slett latskap. Mobilen har jeg ikke skrudd på før jeg trengte den som vekkeklokke, og da peip det så fælt at jeg skrudde den av igjen. Jeg har ikke med min egen pc, derfor er det med min sjenanse litt tiltak å låne en pc for å komme på nett. Også er det en del andre ting som jeg prioriterer å bruke tiden min på. Så jeg bare beklager.

Vel vel.. Ad fontes

De 3 første bildene her har ingen ting med fonte å gjøre, men jeg tar dem med på oppfordringer i kommentarer på forrige blogginnlegg.

Som ordtaket sier: Sola skinn, og Gauken gæl, og påfulene tripper på tunet.



Ikke en spurv til jorden... hvis det da ikke er en løvsanger. (beklager litt dårlig bilde, det skyldes en litt ustø hånd, ikke opptimalt fuglefotoutstyr, og litt lang avstand.+ ukjente faktorer.)

Denne lille krabaten er et kjent innslag på norske fortausrestauranter, og går så vidt jeg vet under betegnelsen ringdue hvis jeg da ikke er helt på jordet.



Vel vel... Ad fontes.
Som nevnt i forrige innlegg sto et besøk i fødselskirken på planen. Altså fonte nr 1 er Jesu fødested.

... Besøk i fødselskirken (bilde) var bare enn av mange opplevelser fra vestbredden. Forelesninger om Islam, og om Palestinakonflikten sto forrholdsvis sentralt under oppholdet her. Betlehem er innenfor Palestinsk selvstyreområde, og befinner seg på andre siden av den berømmelige muren enn hva Jerusalem gjør. Jeg har ikke tenkt å komme med noe syn i den saken, men de fleste Araberene vi møtte lot det ikke være noen tvil om hva de mente om muren, og staten Israel...
En stor opplevelse var det også å gå til barberer med en god gameldags ettbladskniv og barberskom som påføres med børste. Jeg var selvsagt litt skeptisk til å la en annen mann ha kniv til min strupe, men mannen var en kristen araber og ellers meget trivelig, så det gikk egentlig meget bra...


...Neste fonte må være mat. dette er en fonte til energi og det kroppen ellers trenger av næring. Her er vi på en falaffelsjappe i Betlehem. Falaffel er vegetarmat som faktisk metter og som smaker ganske bra, ikke er det så dyrt heller, så det var helt ypperlig for sultne studenter.



En av lærerene som er med på turen har en egen forrkjærlighet for ørkner, og har blant annet vært ørkenguide for det Israelske forsvaret. Av den grunn sto selvsagt ørkentur på menyen. Etter en tørr vandretur kom vi til en bekk som rant selv om forrholdene var slik til rette at en skulle tro den bare skulle tørke ut. Vannet i bekken var friskt og drikkbart. Det er langs denne bekken tradisjonen skal ha det til at profeten Elia oppholdt seg en tid. (1. kongebok 17) Vel vel, vi fulgte bekken oppover til vi kom til Aqua fonten. Her kom vannet opp av bakken, og vannet var kaldt og godt å bade i.

Etter Betlehem og Bet Jala reiste vi vestover til Israelsk side av muren igjen til et leirsted ved navn Yad Hasjmona...



...Store deler av energien på Yad Hasjmona ble brukt på forelesninger og pensumlesning. (kunnskapens fonte) Leirstedet lå nemlig et stykke til skogs sånn midt mellom Jerusalem og Tel Aviv. Et perfekt sted for å prioritere studie...


...Noen avbrekk må man jo ha, så vi dro en gjeng til Tel Aviv hvor noen av oss dro på messiansk gudstjeneste (som jeg desverre ikke har noen bilder fra pga bildeforbud i menigheten fordi de vil holde seg anonyme.) Etter gudstjenesten og en matbit dro vi på stranda og tok en dukkert før en gøyal taksitur (bilde) med abba for full musikk på dvdspilleren.

En kan jo ikke bli værende på et leirsted hele livet, så etter noen dager reiste vi videre. Først innom Tel Aviv, så langs kysten til Cæsarea hvor noen av oss snorkla ved ruinene av Herodeses havn. Før vi reiste inn i landet og kom til traktene ved Tiberias. Rettere sagt på den andre siden av gallileasjøen på et lite sted ved navn Ma'agan. Dette er base for resten av Israelsoppholdet... Og eksamen på neste Torsdag...

...Huff nei, ikke tenke på Eksamen enda. Vi kan jo ikke sitte å lese hele dagen når en er i det hellige land. her er vi på tur i en dal som inneholdt en bekk, noen kulper og noen klipper en kunne hoppe fra, + masse turister. En utrolig artig tur, som nesten kunne fortjent et helt eget blogginnlegg.

"kom la oss dra over til andre siden"

Ma'agan er også et godt utgangspunkt for vindsurfing, og her ser du en totning med kurs for Tiberias.
Ellers kan jeg melde om litt eksamenslesning, noen utflukter rundt om i Galilea, mye bading og surfing... Det er hardt å være student.

Andreas Jordsalfar syslar viare

Hei og morn. Jeg er visst i live enda. Dagene flyr i spennende forelesninger om den Arianske striden, den Jødiske krig, midtøstenkonflikt og andre spennende temaer, men selvfølgelig skjer det jo andre ting også som er litt lettere å få et bilde av...

Her ser du en modell av Jerusalem på Jesu tid. Denne modellen på ca 20 x 10 meter befinner seg på Israel museum sammen med masse andre spennende ing som Qramrullene og andre funn fra fordums tid. Skulle du havne i Jerusalem en gang, så er det verdt et besøk...

... En kan jo ikke bare gå på museum. Det ville blitt for dumt. Så det her bilde er tatt fra Hebrew University som er et middels sort universitet med ca 24000 studenter. Her fikk vi en forelesning med professor Eyyl Ben Ari, om den Israelske hær i midtøstenkonflikten, og om konflikten generelt. Landsbyen på bildet er Arabisk, og ligger rett nedenfor universitetet. landsbyen var delt i 2 av en etter hvert ganske kjent mur, noe som desverre ikke kommer frem av bildet, men som ikke er spesielt populært blant innbyggerene.
Som en god jordsalfar har jeg selvfølgelig gått via dolarosa (lidelsens vei) som er der Jesus gikk fra det siste forrhør til Goldgata. Her er et maleri av hvordan man tenker seg at Jesus satt når han satt i fangenskap.

Som kurositet har jeg med denne vespaen 200cc. Som alt annet kjøretøy her oppe i den hellige by var den godt bulket. Jaja, nok om det....

... Vi måtte jo en tur gjennom Hiskiatunellen som ble laget av Kong Hiskia ca 700talletf.kr og fungerte som vannforsyning inn i byen. Vannivået var 70cm, og når til livet hvis du er kort nok.

Her ser du tunellen som er 530 meter lang og hugget i stein. masse arbeid, og kong Hiskia gjorde det sikkert ikke på egen hånd....


Som kurositet har jeg forsøkt å få med grottesang av noen smukkne mannsrøster.




I skrivende stund har vi nå steget ned fra den hellige by og befinner oss i Bet Jala, nabobyen til Betlehem. Dette er en Arabisk by mitt på vestbredden, og jeg gleder meg til forelesninger om Islam, møte folkene, spise maten og å se mesterens fødested. Ha en fortsatt god sommer. ;O)

Andreas Jordsalfar

I skrivende stund har nå denne totningen forvillet seg ned til den hellige by, hvem skulle tro det?
Her står oplevelsene i kø. Det første møte med det hellige land kom etter en halv natt ombord i forskjellige fly, da vi satte benene på fast grunn klokken 0345 lokal tid...

...Det viste seg at bagasjen lå igjen i Frankfurt, så da var det duket for tempratursjokk i langbukser inklusiv besøk i caspari senter (studiesenter for messianske jøder), besøk i gravkirken, og shopping av nødvendige klær og annt jordisk gods. Siden dagen startet forholdsvis tidlig, ble det en lang dag, som avsluttet med forelesning klokken kvart på ni hvor øynene gled ned i stolen, og til og med jeg med min møtekondis var mer klar for å inta horrisontalen...


...Dag 2 var det bare å sprette opp litt før sju etter en god lang natts søvn. Bagasjen hadde nå kommet, og det var duket for eskusjon. Så etter en god frokost med noen egg, og et par kopper kaffe la vi i veg ut i ødemarken for å se de historiske severdigheter. Etter å ha passert Jeriko tok vi til høyre, og første stopp var Qumran hvor de berømte dødehavsrullene ble funnet. Som guide på turen hadde vi med en av verdens mest annerkjente professor og arkeolog innen sitt fagfelt; Amos Kloner (bare å google). På bildet ser du hele gjengen samlet til fotosesjon i Quram.



Etter Quram bar det videre til Masada. Masada er ruinene etter et sted som begynte som utfluktssted for Herodes de store (37f.kr -4f.kr) For så å fungere som forsvarsverk for en gruppe seloter rundt år 70e.kr, med en historisk avslutning med selotenes selvmord på Masada i år 74e.kr. Selotene (Jødisk opprørsbevegelse) ønsket ikke å bli tatt til fange av romerene og bli slaver under dem, og valgte derfor selvmord som siste utvei.

Masada ligger oppe på en stor klippeformasjon, og på bildet ser du en modell av Herodeses palass med reiseleder Rune i bakgrun...


Her er Amos Kloner i full gang å fortelle om stedet og dets historie, bare dette i seg selv var verdt turen til Israel.

Viedre reiste vi ned til Dødehavet (som ikke er dødt, men faktisk inneholder opptil flere eksemplarer av arten fisk.) Av sensurgrunner, og den mengde av nordmenn som sitter der hjemme i regnet og leser bloggen min, samt at jeg ikke har noe godt bilde fra dødehavet, velger jeg å ikke legge ut bilde derfra. Jeg kan derimot meddele at gradestokken ved dødehavet viste 46 grader, og vanet var varmt og solfaktoren høy.



Neste dag begynte som vanlig med frokost, for så å fortsette med forelesning om den Arianske striden med Professor Petra Helt. Tungt, på engelsk, og intresant forelesning. Må ærlig og redlig innrømme at jeg ikke hang helt med i alle svinger. Jaja, videre dro vi til Oljeberget, skle ned oljeberget til Getsemane, og besøktee et lass med steder Jesus hadde verdt på turen.


På bilde ser du klippemoskeen med et kors i forgrun, bildet er tatt fra kirka der Jesus gråt over Jerusalem.



Vandringen ble avsluttet ved templets vestmur, før vi vandret tilbake til herberget hvor vi gjennomførte en sabbathsinvielse etterfulgt av leker, gøy og spising av masse forskjellig frukt og godt.

Konklusjon: Ja Andreas Jordsalfar har det helt topp i det hellige land.
Jeg vil også benytte anledningen til å Gratulere Trond med gårsdagen. GRATULERE.

Klar til tur?

Nå nærmer Israelsturen seg med stormskritt. I morgen klokken 1500 skal jeg være på Flesland, og hvis alt går som det skal, så er vi i Israel kl 0320 lokal tid. Kan nok bli en litt tøff start, siden vi etter ankomst har en halv times busstur og en 2 timers hvil før oplegget begynner.

Det store spørsmålet jeg stiller meg selv, er: har jeg fått med meg alt?
Jeg har laga pakkeliste, skjekkliste og handleliste, pakka bagen og printa ut flybiletter, men jeg er likevel helt sikker på at det er et eller annet jeg kommer til å glemme. Jeg håper bare ikke det er noe viktig.

Vel vel, det er vel slik det skal være.

Til alle dere mine kjære blogglesere: Nyt livet i Norge eler hvor dere nå befinner dere i verden, og utnytt sommeren for det den er verdt, så snakkes vi muligens til høsten.

Farter litt rundt

Hmm, nå er det vel på tide med et lite blogginlegg igjen. Denne gangen uten bilder desverre...

Om jeg ikke har drassa med meg fotoapperat rundt omkring, så kan jeg forsikre om at jeg har hatt det knallbra etter jeg kom fra Tanzania også.

Etter Tanzaniatur, og en svipptur innom Stavanger var det duket for reunion etter Påskeleir. Knallbra om jeg skal si det selv. Trivelig å se igjen en del av folka som var på leir. Vel jeg kune jo ikke bli for lenge på Toten, kunne jo gro fast, så etter en dag hjemme så bar det til fjells med Tor Haakon og Christopher. Målet for turen var Hurrungane med Store Ringstind og Store Austabotntind som turmål. Store ringstind er en av norges beste skitopper, og er absolutt verdt et besøk. På våres tur kom vi 200 høydemeter under toppen, da kom været sidelengs, og vi såingen ting, og siden det begynte å bli vesentlig brattere, og vi visste at det på toppen gikk rett ned besluttet vi å snu. Nedkjøringen var bra, bortsett fra litt sugende underlag på de slakeste partiene nede i Riingsdalen. Jeg må innrømme at jeg angra litt på at vi snudde når vi var ved teltet en time senere. For da hadde det nemlig klarnet opp, og toppen var synlig og forlokkende.

Nåvel. Dagen etter var det i utgangspunktet tenkt klatring fra Vestre til Store Austabotntind. Siden det var en del snø, så ble det skitur et stykke opp mot Vestre. Og av samme grunn ga vi oss på Vestre Austabotntind på 2100 meter. Traversen over til store Austabotntind var nemlig så snøfull, at vår klatreerfaring, for ikke å si sikringskompetanse ikke strakk til. Så nok en gang feiget vi ut. (det vil si, vi feiget ut før vi begynte å gå fordi vi visste det var mye snø, og da slapp vi å dra på klatreutstyr oppåver.) Det høres kanskje ut som en misslykket tur, men det vil jeg si det ikke var. Det var en knallfin tur, som sto i stor klimakontrast til Tanzaniaturen jag akkurat hadde lagt bak meg.

Jaja, av familiære hensyn så måtte jeg jo hjem en tur. Så turen bar videre tilbake til Toten. Min kjære tvillingbror Trygve var hjemme, og han syntes motorsaga hadde ligget stille alt for lenge. Pappa hadde noen trær han ville ha omgjort til ved, så da var saken klar. Dagene hjemme på toten var preget av trefelling. (unntagen søndag selvfølgelig, da var vi i kirken for så å ta en sykkeltur til mormor.) Som om ikke det var nok, så toppa det hele seg med at fattern kjøpte ny kanttrimmer som jeg fikk den ære av å prøve ut. Det var flere valgmuligheter når det gjaldt roterende verktøy, og jeg valgte ut et tretagget stålblad som egnet seg godt til rydding av grov vegitasjon. En effektiv liten sak som tok knekken på det meste som befant seg i grøftekanten. Uten problemer meide den ned alt fra mykt gress til grensepåler. Ingen ting ble spart.

Jeg kunne ikke være på et sted for lenge, og med kommende Israelstur i tankene satte jeg meg på toget til Bergen. For så å finne ut at jeg hadde en dag ekstra før jeg skulle ha forbredende forelesninger til Israelsturen. Dette måtte selvfølgelig utnyttes, og siden det falt seg sånn at Roger hadde bursdag den ekstra dagen jeg hadde, så ble det en spontantur til Sogndal på bursdagsfest. Regner med at det kommer fyldig reportasje om denne begivenheten på sognogsavn.blogspot.com. Jeg velger derfor ikke skrive noen utfyllende reportasje om den turen.

I skrivende stund er jeg akkurat hjemme etter forelesning i Kristologi, og ser frem til morgendagens forelesninger, og Israelstur fra neste uke av.

Ble muligens et litt opplistet og rotete innlegg, men det ble slik denne gangen. jeg kommer i stede sterkere tilbake senere.

God sommer

Den siste uke i Tanzania

Den siste uka jeg hadde i Tanzania sto opplevelsene i kø. Om alt nå havner i riktig rekkefølge vet jeg ikke, for det var litt for mange intrykk til å kunne sortere dem.

Vel vel... Etter endt boktur er det tid for mat. Lørdag ble det slakting av Rune, Tronds geit. (For mer info og utførlig informasjon om denne seansen, skjekk ut Tronds Blogg.)

Rune endte i alle fall som et herlig måltid Lørdag kveld, etter mitt syn en stor sukses.

Vi kunne jo ikke bli værende på Misjonsstasjonen på søndagen, så vi tok på våre Kirke til kirke sko, og la i veg. Trond hadde en avtale med en lokal evangelist, så vi endte opp i en Masaikirke litt utenfor alfarsveg.

Selvfølgelig holdt det ikke med en kirke, så vi reiste videre til en til, her ved en velsignelsesrunde etter Gudstjenesten.

Våres alebi for turen var jo boksalg, og her er Trond i full gang med å selge bøker til den store gullmedalje. Som seg hør og bør ble vi jo selvsagt også servert Chai og ris. Du skal som hvit selvfølgelig ikke reise sulten derifra...

...men til slutt måtte vi reise, og vi hadde jo bil, så den ble selvfølgeelig fylt med så mange som mulig på vei hjem fra Kirken. I alt 7 stykker foruten kvinner og barn.

Mandag satte vi oss på motorsyklene, og peisa på ut i Bushen. Selvfølgelig med åndelig og kroppslig føde underveis. Her er Trond med andaktsbok og pølsesnabb .

Området vi kjørte i var forholdsvis tørt, noe dette tørre elveleie forsåvidt ilustrerer. Trodde egentlig det var rtegntid på denne tiden, men den uteble vist akkurat her.

Vi kan jo ikke bare kjøre motorsykkel. I tilegg til å reise fra resturant til resturant og spise biff og kylling, reiste vi på masaimarked med Reidun Svensen. For Trond og Reidun som begge er godt vante markedstravere, var dagens mål å selge en del bøker. Trond hadde i tillegg mål om å skaffe seg en geit fordi hans gjenlevende geit(bambi) var ensom. Det endte på en geit som var forrholdsvis mørk i håret, og den fikk derfor navnet Edgar.

Jeg benyttet anledningen til å traske rundt på markedet og kjøpte blant annet bildekksko, en knall invistering.

Trond hadde ukene før jeg kom vært litt ute å kjøre med noen mageproblemer, og var rast litt ned i vekt. Som bevisst matglad totning så jeg det som delevis mitt ansvar å få'n opp mot normal vekt igjen, her ved hjelp av en blanding av smør og Baconfett, det pleier å gjøre susen.

Takk for en flott tur Trond, ser frem til å få deg på norsk jord igjen.

Misjonsreise med bokhandleren i Arusha

Som den misjonsglade totningen jeg er, lot jeg ikke sjansen gå fra meg når jeg fikk tilbud om å bli med å spre Guds ord til de Tanzanianske stammer.

Med landcruiseren full av bibler, og kristen litteratur bar det i veg. Selvfølgelig startet vi med bilbønn, noe som er meget viktig på de Tanzanianske veier...

Etter bønnestund la vi i veg, og her jobber jeg med "misjonærskille" i solen. Solkrem er for pyser.

Her ser du grunnen til at Bønn er viktig i Tanzaniansk trafikk. Denne lastebilen har nylig kolidert med en Landcruiser som ble totalvrak.

I misjonens tjeneste er det viktig å ta spranget....

...her for komme til et fint utsiktspunkt ved veien...

...et område som også bød på noen klatrbare klipper. jippi:)

Målet for dagen var Waama bibelskole der amrikanerene Ben og Jessie er lærere. Som seg hør og bør, så tjener selvsagt stuen som verksted når det trengs.

På Waama måtte vi selvfølgelig frem på morgensamling å presentere oss og komme med hilsner.

Her er Trond i aksjon med boksalget, og det går unna med både bibler, sangbøker og annen litteratur.

Fra Waama dro vi videre til Dongobesj, der de vi skulle møte ikke var til stede, så vi bare fortsatte videre til Haydom.

Som turist måtte jeg selvfølgelig ha turistbilde fra Haydom, det skulle jo bare mangle. Dette sykehuset er jo verdenskjent, i alle fall blant noen folk i Norge.

Haydom hadde til min store glede egen Macho-klinikk, noe jeg tenkte måtte passe for meg. Her passer det jo med dagens konkurranse: Macho er Ksvahili, men hva er det på norsk?

Denne Landroveren er en 65 model, og tilhører en gammel pansjonert engelsk sosialantropolog med skikkelig stil. Han har brukt store deler av livet sitt på å studere Hatzabe-stammen, som er en av verdens mest primitive folkslag.

Her ser du en Hatzabe i sin hytte. Hatzabeene lever av jakt, og har bavianer som ynlingsmat

På kvelden dro vi opp på Hararfjellet med utsikt over et gedigent område, og en fantastisk solnedgang.

Dagen etter dro vi tilbake til Dongobesj, og fikk endelig tak i bokhandleren der, slik at vi fikk lempet av noen bøker. En riktig trivlig kar som tok seg tid til en fotosesjon.

Etter boklevering i Dongobesj, dro vi til Mbolo, og ble med misjonær Lars Stenslad å vise frem Jesusfilm langt ute i Busjhen et sted. Helt fantastisk opplevelse. Et sted mellom 200 og 300 personer møtte opp for å se på Jesusfilm, musikkvideoer, og høre taler av Lars og noen medfølgende evangelister...

...mens folket satt i gresset å så film, så var misjonærene budne på ris med kylling, og en kopp chai.

Det ble en sen og minnerik kveld, og vi overnattet en natt til hos Ben og Jessie, før vi neste morgen satte kurs mot Arusha igjen. (selvfølgelig benyttet Trond sjansen til å selge noen flere bøker.)

Vi tok en "snarvei" tilbake til Arusha. De lokale langtransporttaxiene kjører ikke denne veien p.g.a dålig veistandard, så vi tenkte at dette måtte være perfekt for oss.

En helt nydelig nedkjøring med fantastisk utsikt og rikelig med kjøreutfordringer avsluttet med elvekryssing. Kan det bli bedre?

Ja det kan faktisk bli bedre, det kan toppes med lianeslengeing...

...Vi fant nemlig noen lianer på veien, og da må man benytte sjansen, jepp litt Tarzanstemning her.

Her er et unikt bilde. En totning forran en Landcruiser med et Baobabtre i bakgrunn.

Landcruiseren gjorde jobben på lik linje med bokhandler og sjafør Trond, og som alle turraporter skal avsluttes: Da vi kom hjem var vi alle (begge) enige om at det hadde vært en fin tur.