Oi, nesten hele 3 dager på rad med klatrbart vær!

Som noen sikkert har merka, og bemerka, så ser ikke jeg alltid så positivt på været i Bergen. Her kan det finne på å bøtte ned i ukesvis uten noen spesiell grunn, og når sola stikker frem, så varer det skjelden lenge om gangen.

Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.

Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.

Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.