Farter litt rundt

Hmm, nå er det vel på tide med et lite blogginlegg igjen. Denne gangen uten bilder desverre...

Om jeg ikke har drassa med meg fotoapperat rundt omkring, så kan jeg forsikre om at jeg har hatt det knallbra etter jeg kom fra Tanzania også.

Etter Tanzaniatur, og en svipptur innom Stavanger var det duket for reunion etter Påskeleir. Knallbra om jeg skal si det selv. Trivelig å se igjen en del av folka som var på leir. Vel jeg kune jo ikke bli for lenge på Toten, kunne jo gro fast, så etter en dag hjemme så bar det til fjells med Tor Haakon og Christopher. Målet for turen var Hurrungane med Store Ringstind og Store Austabotntind som turmål. Store ringstind er en av norges beste skitopper, og er absolutt verdt et besøk. På våres tur kom vi 200 høydemeter under toppen, da kom været sidelengs, og vi såingen ting, og siden det begynte å bli vesentlig brattere, og vi visste at det på toppen gikk rett ned besluttet vi å snu. Nedkjøringen var bra, bortsett fra litt sugende underlag på de slakeste partiene nede i Riingsdalen. Jeg må innrømme at jeg angra litt på at vi snudde når vi var ved teltet en time senere. For da hadde det nemlig klarnet opp, og toppen var synlig og forlokkende.

Nåvel. Dagen etter var det i utgangspunktet tenkt klatring fra Vestre til Store Austabotntind. Siden det var en del snø, så ble det skitur et stykke opp mot Vestre. Og av samme grunn ga vi oss på Vestre Austabotntind på 2100 meter. Traversen over til store Austabotntind var nemlig så snøfull, at vår klatreerfaring, for ikke å si sikringskompetanse ikke strakk til. Så nok en gang feiget vi ut. (det vil si, vi feiget ut før vi begynte å gå fordi vi visste det var mye snø, og da slapp vi å dra på klatreutstyr oppåver.) Det høres kanskje ut som en misslykket tur, men det vil jeg si det ikke var. Det var en knallfin tur, som sto i stor klimakontrast til Tanzaniaturen jag akkurat hadde lagt bak meg.

Jaja, av familiære hensyn så måtte jeg jo hjem en tur. Så turen bar videre tilbake til Toten. Min kjære tvillingbror Trygve var hjemme, og han syntes motorsaga hadde ligget stille alt for lenge. Pappa hadde noen trær han ville ha omgjort til ved, så da var saken klar. Dagene hjemme på toten var preget av trefelling. (unntagen søndag selvfølgelig, da var vi i kirken for så å ta en sykkeltur til mormor.) Som om ikke det var nok, så toppa det hele seg med at fattern kjøpte ny kanttrimmer som jeg fikk den ære av å prøve ut. Det var flere valgmuligheter når det gjaldt roterende verktøy, og jeg valgte ut et tretagget stålblad som egnet seg godt til rydding av grov vegitasjon. En effektiv liten sak som tok knekken på det meste som befant seg i grøftekanten. Uten problemer meide den ned alt fra mykt gress til grensepåler. Ingen ting ble spart.

Jeg kunne ikke være på et sted for lenge, og med kommende Israelstur i tankene satte jeg meg på toget til Bergen. For så å finne ut at jeg hadde en dag ekstra før jeg skulle ha forbredende forelesninger til Israelsturen. Dette måtte selvfølgelig utnyttes, og siden det falt seg sånn at Roger hadde bursdag den ekstra dagen jeg hadde, så ble det en spontantur til Sogndal på bursdagsfest. Regner med at det kommer fyldig reportasje om denne begivenheten på sognogsavn.blogspot.com. Jeg velger derfor ikke skrive noen utfyllende reportasje om den turen.

I skrivende stund er jeg akkurat hjemme etter forelesning i Kristologi, og ser frem til morgendagens forelesninger, og Israelstur fra neste uke av.

Ble muligens et litt opplistet og rotete innlegg, men det ble slik denne gangen. jeg kommer i stede sterkere tilbake senere.

God sommer