Stoisk ro

Alle som har hatt Examen Philosoficum bør kjenne til stoikerene. Jeg skal ikke legge ut om dem, eller hva de drev med. Det må du leite i en fagblogg et sted for å finne, men det er med forbilde i dem at vi har uttrykket stoisk ro.

Stoisk ro er vel kort og godt at verden farer forbi, uten at man lar seg stresse av det. Av og til er det en god ting, f.eks at man ikke lar seg affisere av uviktige ting, og lar det ta nattesøvnen fra en. Problemet er når eksamen nærmer seg, og man har nok stoisk ro til ikke å ta det ordentlig innover seg. Da kan det slå dårlig ut på karakterene. Jeg har det litt sånn nå, men håper det ordner seg over helga, slik at jeg blir litt mer grepet av alvoret, og mer motivert til lesesalktivitet.