Teologi, Verden og meg

Sløv vår du

2010-06-12T09:37:00.004+02:00

Ja ja sann. Det har kansje ikke vært den mest aktive bloggevåren. Som regel skyldes det 1-2 av 3 ting. Enten ingenting å blogge om, eller for mye å som skjer så en ikke har tid til å blogge, eller klarer å velge hva en skal putte inn. Det 3dje er rett og slett vårslapphet og giddaslaushet. For min del vil jeg nok si at det muligens har vært en kombinasjon av 2 og 3. Nå har jeg litt tid, for nå leser jeg egentlig til eksamen, og akkurat nå frister det litt mindre enn å blogge.

Ja ja, jeg kan jo komma med en liten rapport fra våren, eller noen smuler i alle fall.

I februar var jeg heldig å fikk reise rundt på folkehøgskoler og fortelle det glade budskap om NLA

I starten av Mars var det duket for Sogndalstur. NM i fjelltelemark som jeg nok var for sen til å melde meg på. Det er en kort historie hvordan det gikk til, så jeg trur ikke jeg tar den nå. Det ble i alle fall en minnerik helg med tapas og stor stemning i Markaveien Pub og piano.

Her er jeg på finsetur med Bjørn Kristian, akkurat her er det tid for den kaldeste egg og bacon-lunchen jeg kan huske. Sur vind og 13-14 kaldingser, men stemningen var på topp.

Tro det eller ei, dette er faktisk en form for øyhopping. Det vil si, ikke hopping fra Øy til øy, men bestigneng av en topp på en øy. Toppen av Osterøy.

Ja ja, til påske må lammet gjøres klart, i år var partering av påskelammet min jobb.

I påsken ble det vist tid til en aldri så liten topptur på totenåsen, tru det eller ei, midt på kjukkeste østlandet er det duket for toppturmuligheter. Her med søstern opp retning torseterkampen fra Torsetra i bakgrunn.

Når våren kom til Bergen, så kom Bestemor også på helgevisitt for å besøke sine kjære barnebarn og inspisere våre krypinn. Ordet den helgen var "koslig", og bedre kan det vel ikke sies. Dætta var kosli.

Ellers kan jeg jo meddele at jeg kjøpte meg ny bil rett før påske, en aldri så liten BMW. Regner med det komer en liten repotasje om den etter hvert... håper jeg.

Jaja, ellers mye som skjer av ting og tang, gresklesing og livet ellers som jeg helt sikkert burde blogge om.

Oi, vel lenge siden sist

2010-02-03T21:34:00.003+01:00

Jaja, det er ei stønn sia sist jeg oppdaterte bloggen gitt. Det er da 2 mulige grunner til at noe slik intreffer, det ene er at det ikke har skjedd noe, og at jeg dermed ikke har noe å skrive om, den andre mulige årsak er at det er nedprioritert grunnet at det har skjedd så mye. Det heller mot sistnevnte mulige årsak.

Jeg kunne lagt ut et referat fra den forrige måned av mitt liv med bilder og full pakke, men det ville tatt så lang tid å laste, at ingen alikevel hadde giddet å lese. Derfor oppsumerer jeg med noen få ord: SNØ, SKI, MAT og GRESK. Jeg tror det skulle si det meste om Julen og Januar for min del. Helt kanon faktisk. Noen få bilder kan vi jo kåste på, her kommer de:

Roger i solnedgang

Topptur på gråfjellet

Egg og Bacon på vidden

Bjørn Kristian og meg på vidden

Jaja, i alle fall noen smakebiter, nyt vinteren, så skal jeg prøve å ikke la det gå så lenge til neste oppdatering.

3 dagers eksamen med bilder!

2009-12-05T16:08:00.010+01:00

Nå er jeg i ferd med å komme ordentlig til hektene igjen etter en hektisk uke, og ser fremmover mot å neste uke hekte meg på den Hebraiske grammatiks mystikker og mysterier, håper jeg ikke blir for hekta.

Jaja, mye skjedd, og lite skrevet. Foruten en svipptur til Kristiansand, et speidermøte, et godt møte i Salem i går, samt en bra Julekonsert med Seraf etter møtet, og en flott Gudstjeneste i frikirken i dag, har denne uken som nå går mot slutten vært preget av en 3-dagers hjemmeeksame i Gammletestamentlig eksegese.

Det høres sikkert tørt og kjedelig ut, og det stemmer til dels. I alle fall litt tørt og tungt, men egentlig utrolig intresant og spennende. (hvis det da går ann å kombinere, altså tørt, tungt, intresant og spennende).

Siden alle i klassa fikk samme oppgaven, satte vi oss en gjeng rundt et bord, og begynte med friskt mot og kake som Maria hadde bakt...

Utover kvelsen sank motivasjonen litt, men vi holdt da koken så lenge det var igjen kake...

På kvelden dag 2 var ikke humøret så høyt oppe hos gjengen lenger, og motivasjonen var på nedadgående kurve...

Dag 3 dukket uttrykk som: "Det blir lenge til jeg leser i gamle testamentet igjen" og "jeg tror jeg stryker" opp. Altså motivasjonen var heller laber

Jeg for min del var ikke helt inneforstått med hva eksegetisk metode egentlig gikk ut på, noe som skapte litt ekstra arbeid før jeg kom igang.

Jeg var ikke helt ferdig med eksamen Onsdag kveld, og siden vi skulle levere på Torsdag kl 10.00 ble det litt nattarbeid.

Jaja, ellers intet nytt under regnet. Gleder meg til å komme meg hjem til Jul.

Det kjæm sei.

2009-11-25T19:53:00.002+01:00

Nå har leselysten økt betraktlig fra forrige innlegg. Effektiv tid på lesesal har økt, og inneffektiv tid i kantinen har gått ned. Nå leser jeg til jeg er tom for mat, og sulten melder seg, en god strategi om jeg må få si det selv. Eksamensnervene derimot har ikke tatt helt overtaket enda, og med hjemmeeksamen neste uke er det litt urovekkende.

Vel, vel, nok om det. Det er jo lyspunkter i tilværelsen også. Nå er det endelig samsvar mellom værmelding og vær. Det bøtter ned ute, noe metrologene har meldt i lange tider. I følge yr.no skulle det ha bøtta ned helt siden midten av forrige uke, men det har begrensa seg til spredte byger, og en og annen kortvarig nedhøljing, men nå er det orden på sakene. Endelig!

På toppen av ukens gladsaker troner likevel dagens utprøving av en ny kebabsjappe. En libanesisk sjappe som serverer mye forskjellig, deriblant kebab. Av de sentrumsnære kebabsjappene troner den her klart høyest slik jeg ser det. En kan velge mellom lam kylling og biff-kjøtt (storfe på norsk), og jeg valgte selvsagt biff. Størelsesmessig sto valget mellom stor og liten, der stor var 2 små lefser som var spleiset sammen. Stor var dermed akkurat dobbelt så stor som liten, og akkurat dobbel så dyr. Henholdsvis 40 og 80 kroner hvis man valgte storfekjøtt. Lefsa var grei, den beste i byen, men klart forbigått av andre utenfor sentrum, i alle fall mamarosa i knarvik sin som klart har den beste lefsa. Dressingen kunne godt vært litt sterkere, men ok, også må man huske å bestille ekstra dressing, den ble ellers litt tørr.

Jaja, sånn går no dagan, jula nærmer seg og jeg ser frem til å komme hjem til Toten, til mors gryter, og SNØ... noe det ikke er for mye av i Bergen.
God høst så lenge, så kommer det sikkert en og annen oppdatering etter hvert.

Stoisk ro

2009-11-18T17:25:00.002+01:00

Alle som har hatt Examen Philosoficum bør kjenne til stoikerene. Jeg skal ikke legge ut om dem, eller hva de drev med. Det må du leite i en fagblogg et sted for å finne, men det er med forbilde i dem at vi har uttrykket stoisk ro.

Stoisk ro er vel kort og godt at verden farer forbi, uten at man lar seg stresse av det. Av og til er det en god ting, f.eks at man ikke lar seg affisere av uviktige ting, og lar det ta nattesøvnen fra en. Problemet er når eksamen nærmer seg, og man har nok stoisk ro til ikke å ta det ordentlig innover seg. Da kan det slå dårlig ut på karakterene. Jeg har det litt sånn nå, men håper det ordner seg over helga, slik at jeg blir litt mer grepet av alvoret, og mer motivert til lesesalktivitet.

Nestenpresten

2009-11-04T19:09:00.003+01:00

Hei igjen mine kjære blogglesere. Det er vist en stund siden forrige bloggoppdatering, men her kommer det en. Grunn til tittelen er ikke at jeg nesten er prest, eller at jeg har planer om eget trossamfunn eller noe, neida. Tittelen skyldes at det er navnet på forrige helgs konferanse for teologistudenter.

En gjeng fra Menighetsfakultetet hadde fått ideen om en felles konferanse for teologistudenter som tenker på prestetjensete.

Så med friskt mot, fylte vi opp fremsetene i en Caravelle, og la i veg fra Bergen. Dette måtte vi ikke gå glipp av.

Det mest vettugge bildet tatt i løpet av konferansen

Årets Nestenpresten ble holdt på Hermon høyfjellssenter en idylisk plass midt mellom Oslo og Bergen. Vår (kjære) venn Trond Giske spytta i litt gryn, så det ble ikke all verdens dyrt heller.

Forventningene mine til konferansen var meget høye, men resultatet ble enda bedre enn forventet. Det var en fantastisk innputt til både studietid og eventuelt prestetjeneste. Det var flott å møte studenter fra andre skoler, og stedet og været var helt toppers.

Nå er hverdagen her igjen, været er forsovidt betraktelig bedre enn ved sist oppdatering, det knaser til og med i løvet når en går på det. hebraisken går sin vandte gang, og ordforådet har økt litt. Ellers drikker jeg tran og spiser c-vitaminer for harde livet ettersom jeg har lurt på meg en liten forkjølelse eller en liten svineinfluensa... På bilfronten kan jeg nevne at Mazdaen er erklært død, og vil ikke lenger være med oss. Så tilværelsen ser temmelig bilfri ut for min del, i alle fall en stund fremmover.

Leir ække feil

2009-10-05T16:51:00.001+02:00

På siden bilen min kan du nå lese den rystene historien om Mazdaens død/ nær døden opplevelse. Om den er helt død gjenstår å se.

Vel vel. Om jeg ikke har en bil som går, så kan jeg ikke sitte på hyblen min å sture for det. En må bare se på mulighetene for kollektivt, og de er faktisk ikke så verst.
Forrige helg skulle jeg på leir på kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbransdalen. Nå var opprinnelig plan å ta Mazdaen til Sogndal, overnatte der et par netter, for så å kjøre over fjellet til Kvam.
I stede ble det nå tog hjem til toten, for så å sitta på med brodern opp til Kirketeigen. Det var faktisk ikke så værst å ta tog. På turen over fjellet fikk jeg noen trivelige samtaler med et par medpassasjerer, og jeg kunne jo bevege meg fritt rundt på toget, som ikke trengte å stoppe for at jeg skulle spise, sove, tisse eller strekke på bena. Det måtte Mazden ha gjort.

På leir var det helt konge, trivlig å se igjen gamle venner, og stifte nye bekjentskaper. Også var forkynnelsen meget god og Jesusforkusert. Det liker vi, i alle fall jeg. Selv om vi var mange ledere på forholdsvis få deltagere, så gikk tiden slik at jeg desverre glemte å ta bilder til bloggen, det beklager jeg sterkt.

Nåvel, etter en fantastisk leir bar det hjem til Toten igjen til mors gryter. Det var fabelaktig å være på østlandet igjen og tørke litt etter en søkkvåt Bergenshøst.
Å ha noen dager hjemme på Toten å bare nyte livet litt var helt fantastisk. God mat, rolig tempo, litt gårdsarbeid og noen små turer gjør godt når hverdagen ellers er i en travel by.

Vel, jeg kunne jo ikke bli på Toten for lenge, så det bar over fjellet igjen med tog. Etter et par dager i Bergen var det igjen duket for leir, denne gangen på Alværa ved Lavik i Sogn. Været var ikke like bra som på forrige leir, nå var jeg jo tross alt på vestlandet igjen, men stemningen var god, og med temaet "Jesus som bestevenn" hadde leiren et godt fokus.

Jaja, alle leirer jeg har vært på til nå tar slutt en gang, og denne var ikke et unntak, så etter en busstur tlbake til Bergen bar det ut til svingen kebab med Roger Kristine og Trond med påfølgende kveldsopphold hjemme hos Trond, som en verdig avslutning på en god uke.

Oi, nesten hele 3 dager på rad med klatrbart vær!

2009-09-16T21:28:00.002+02:00

Som noen sikkert har merka, og bemerka, så ser ikke jeg alltid så positivt på været i Bergen. Her kan det finne på å bøtte ned i ukesvis uten noen spesiell grunn, og når sola stikker frem, så varer det skjelden lenge om gangen.

Nå var jeg vel egentlig litt urettferdig, det er perioder med forrholdsvis fint vær i Bergen også, det skal ikke glemmes.

Men... De siste ukene har det vært forrholdsvis vått, med unntak av søndag, mandag, og nesten hele tirsdag. Da var det ikke bare oppholdsvær, men sola lagde god stemning også. Selvfølgelig gjorde jeg min plikt, og benyttet anledningen til å stikke på klatretur. Søndag bar det til Lokøy med søstern, (etter kirken selvfølgelig) en meget vellykket klatretur om jeg må få sagt det selv. Mandag var latskapen litt mer rådene, så det ble Helleneset, nok en gang med søsteren, men nå også men noen til. En uforglemmelig kveld. Det var såppas tempratur at man kunne klatre i baris, og svetten pipla mens sola blinka i det klare og helt stille vannet. Det eneste problemet var at vi ikke var de eneste som hadde oppdaget finværet. Helleneset var helt fullt, og nesten alle klatrerutene opptatt. Men hva kan man vente når en hel by har regnet bort, og endelig tørket opp? Selvsagt blir det jo fullt i klatreveggene, det skulle jo bare mangle.

Jaja, nå ser jeg frem til at regnet igjen begynner å fale, (noe der allerede har inntruffet(regnet altså)), og jeg vender nesen mot min kjære hebraiske grammatikkbok. Ingenting er jo som å lese hebraisk grammatikk i regnvær.

Jada, på tide å blogge igjen

2009-09-02T21:04:00.002+02:00

Nå har jeg hatt an lang, god og ufortjent bloggepause. Jeg har ikke lenger noen eksamner, stramme tidsplaner eller lignende å skylde på, så da er det vel på tide å sette av noen minutter på oppdatering.

Jeg kan jo meddele at jeg for lengst er hjemme fra Israel, har avlagt 3 eksamner siden sist, og er godt igang med å pugge hebraiske verb og gloser.

Denne høsten er hovedsaklig viet til hebraisk, og til gamletestamentlig eksegese. Det er utrolig spennende fag jeg anbefaler alle å ta. i alle fall hebraisk. Det burde egentlig være obligatorisk. Det er nemlig et mye morsomre språk enn norsk, og gramatikken er laget lenge etter språket. Derfor oppstår det en rekke gøyale regler og unntak, med omtrent like mange unntak fra reglene som gramatisk korekte ord og bøyninger.

Hvis Hebraisk ikke høres gøy ut, så kan jeg anbefale å prøve seg på pitabrød-baking. Det har jeg prøvd. En skulle tru det var vanskelig, men nei da. Så enkelt at selv jeg kunne klare det. En god oppskrift som til og med jeg klarte å følge finner du på http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift13169.asp

Skulle det enda skjære seg med interessefelt som tangerer mine siste aktiviteter, så fortvil ikke. Ta en tur i klatreveggen, eller en løpetur på fjelet eller i skogen. Selv satte jeg ny personlig rekord opp ulrikken i dag, 30.42, det er 1.23 raskere enn forrige rekord.

Til tross for at jeg bor i en by som vår Herre vasker nesten daglig, så er tilverelsen bra, og livet godt å leve.

Sånn, nå har jeg vært flink og blogga. Skal prøve å få opp bloggingsfrekvensen litt i nærmeste fremtid. ;)

Ad Fontes

2009-07-11T19:14:00.006+02:00

Vær hilset kjære venner. Til å begynne med i dette innlegget vil jeg komme med en aldri så liten beklagelse. Noen av dere har nok merket at jeg ikke har svart på meldinger og mail. Dette skyldes rett og slett latskap. Mobilen har jeg ikke skrudd på før jeg trengte den som vekkeklokke, og da peip det så fælt at jeg skrudde den av igjen. Jeg har ikke med min egen pc, derfor er det med min sjenanse litt tiltak å låne en pc for å komme på nett. Også er det en del andre ting som jeg prioriterer å bruke tiden min på. Så jeg bare beklager.

Vel vel.. Ad fontes

De 3 første bildene her har ingen ting med fonte å gjøre, men jeg tar dem med på oppfordringer i kommentarer på forrige blogginnlegg.

Som ordtaket sier: Sola skinn, og Gauken gæl, og påfulene tripper på tunet.

Ikke en spurv til jorden... hvis det da ikke er en løvsanger. (beklager litt dårlig bilde, det skyldes en litt ustø hånd, ikke opptimalt fuglefotoutstyr, og litt lang avstand.+ ukjente faktorer.)

Denne lille krabaten er et kjent innslag på norske fortausrestauranter, og går så vidt jeg vet under betegnelsen ringdue hvis jeg da ikke er helt på jordet.

Vel vel... Ad fontes.
Som nevnt i forrige innlegg sto et besøk i fødselskirken på planen. Altså fonte nr 1 er Jesu fødested.

... Besøk i fødselskirken (bilde) var bare enn av mange opplevelser fra vestbredden. Forelesninger om Islam, og om Palestinakonflikten sto forrholdsvis sentralt under oppholdet her. Betlehem er innenfor Palestinsk selvstyreområde, og befinner seg på andre siden av den berømmelige muren enn hva Jerusalem gjør. Jeg har ikke tenkt å komme med noe syn i den saken, men de fleste Araberene vi møtte lot det ikke være noen tvil om hva de mente om muren, og staten Israel...
En stor opplevelse var det også å gå til barberer med en god gameldags ettbladskniv og barberskom som påføres med børste. Jeg var selvsagt litt skeptisk til å la en annen mann ha kniv til min strupe, men mannen var en kristen araber og ellers meget trivelig, så det gikk egentlig meget bra...

...Neste fonte må være mat. dette er en fonte til energi og det kroppen ellers trenger av næring. Her er vi på en falaffelsjappe i Betlehem. Falaffel er vegetarmat som faktisk metter og som smaker ganske bra, ikke er det så dyrt heller, så det var helt ypperlig for sultne studenter.

En av lærerene som er med på turen har en egen forrkjærlighet for ørkner, og har blant annet vært ørkenguide for det Israelske forsvaret. Av den grunn sto selvsagt ørkentur på menyen. Etter en tørr vandretur kom vi til en bekk som rant selv om forrholdene var slik til rette at en skulle tro den bare skulle tørke ut. Vannet i bekken var friskt og drikkbart. Det er langs denne bekken tradisjonen skal ha det til at profeten Elia oppholdt seg en tid. (1. kongebok 17) Vel vel, vi fulgte bekken oppover til vi kom til Aqua fonten. Her kom vannet opp av bakken, og vannet var kaldt og godt å bade i.

Etter Betlehem og Bet Jala reiste vi vestover til Israelsk side av muren igjen til et leirsted ved navn Yad Hasjmona...

...Store deler av energien på Yad Hasjmona ble brukt på forelesninger og pensumlesning. (kunnskapens fonte) Leirstedet lå nemlig et stykke til skogs sånn midt mellom Jerusalem og Tel Aviv. Et perfekt sted for å prioritere studie...

...Noen avbrekk må man jo ha, så vi dro en gjeng til Tel Aviv hvor noen av oss dro på messiansk gudstjeneste (som jeg desverre ikke har noen bilder fra pga bildeforbud i menigheten fordi de vil holde seg anonyme.) Etter gudstjenesten og en matbit dro vi på stranda og tok en dukkert før en gøyal taksitur (bilde) med abba for full musikk på dvdspilleren.

En kan jo ikke bli værende på et leirsted hele livet, så etter noen dager reiste vi videre. Først innom Tel Aviv, så langs kysten til Cæsarea hvor noen av oss snorkla ved ruinene av Herodeses havn. Før vi reiste inn i landet og kom til traktene ved Tiberias. Rettere sagt på den andre siden av gallileasjøen på et lite sted ved navn Ma'agan. Dette er base for resten av Israelsoppholdet... Og eksamen på neste Torsdag...

...Huff nei, ikke tenke på Eksamen enda. Vi kan jo ikke sitte å lese hele dagen når en er i det hellige land. her er vi på tur i en dal som inneholdt en bekk, noen kulper og noen klipper en kunne hoppe fra, + masse turister. En utrolig artig tur, som nesten kunne fortjent et helt eget blogginnlegg.

"kom la oss dra over til andre siden"

Ma'agan er også et godt utgangspunkt for vindsurfing, og her ser du en totning med kurs for Tiberias.
Ellers kan jeg melde om litt eksamenslesning, noen utflukter rundt om i Galilea, mye bading og surfing... Det er hardt å være student.

Andreas Jordsalfar syslar viare

2009-07-02T16:54:00.005+02:00

Hei og morn. Jeg er visst i live enda. Dagene flyr i spennende forelesninger om den Arianske striden, den Jødiske krig, midtøstenkonflikt og andre spennende temaer, men selvfølgelig skjer det jo andre ting også som er litt lettere å få et bilde av...

Her ser du en modell av Jerusalem på Jesu tid. Denne modellen på ca 20 x 10 meter befinner seg på Israel museum sammen med masse andre spennende ing som Qramrullene og andre funn fra fordums tid. Skulle du havne i Jerusalem en gang, så er det verdt et besøk...

... En kan jo ikke bare gå på museum. Det ville blitt for dumt. Så det her bilde er tatt fra Hebrew University som er et middels sort universitet med ca 24000 studenter. Her fikk vi en forelesning med professor Eyyl Ben Ari, om den Israelske hær i midtøstenkonflikten, og om konflikten generelt. Landsbyen på bildet er Arabisk, og ligger rett nedenfor universitetet. landsbyen var delt i 2 av en etter hvert ganske kjent mur, noe som desverre ikke kommer frem av bildet, men som ikke er spesielt populært blant innbyggerene.
Som en god jordsalfar har jeg selvfølgelig gått via dolarosa (lidelsens vei) som er der Jesus gikk fra det siste forrhør til Goldgata. Her er et maleri av hvordan man tenker seg at Jesus satt når han satt i fangenskap.

Som kurositet har jeg med denne vespaen 200cc. Som alt annet kjøretøy her oppe i den hellige by var den godt bulket. Jaja, nok om det....

... Vi måtte jo en tur gjennom Hiskiatunellen som ble laget av Kong Hiskia ca 700talletf.kr og fungerte som vannforsyning inn i byen. Vannivået var 70cm, og når til livet hvis du er kort nok.

Her ser du tunellen som er 530 meter lang og hugget i stein. masse arbeid, og kong Hiskia gjorde det sikkert ikke på egen hånd....

Som kurositet har jeg forsøkt å få med grottesang av noen smukkne mannsrøster.

I skrivende stund har vi nå steget ned fra den hellige by og befinner oss i Bet Jala, nabobyen til Betlehem. Dette er en Arabisk by mitt på vestbredden, og jeg gleder meg til forelesninger om Islam, møte folkene, spise maten og å se mesterens fødested. Ha en fortsatt god sommer. ;O)

Andreas Jordsalfar

2009-06-27T09:04:00.004+02:00

I skrivende stund har nå denne totningen forvillet seg ned til den hellige by, hvem skulle tro det?
Her står oplevelsene i kø. Det første møte med det hellige land kom etter en halv natt ombord i forskjellige fly, da vi satte benene på fast grunn klokken 0345 lokal tid...

...Det viste seg at bagasjen lå igjen i Frankfurt, så da var det duket for tempratursjokk i langbukser inklusiv besøk i caspari senter (studiesenter for messianske jøder), besøk i gravkirken, og shopping av nødvendige klær og annt jordisk gods. Siden dagen startet forholdsvis tidlig, ble det en lang dag, som avsluttet med forelesning klokken kvart på ni hvor øynene gled ned i stolen, og til og med jeg med min møtekondis var mer klar for å inta horrisontalen...

...Dag 2 var det bare å sprette opp litt før sju etter en god lang natts søvn. Bagasjen hadde nå kommet, og det var duket for eskusjon. Så etter en god frokost med noen egg, og et par kopper kaffe la vi i veg ut i ødemarken for å se de historiske severdigheter. Etter å ha passert Jeriko tok vi til høyre, og første stopp var Qumran hvor de berømte dødehavsrullene ble funnet. Som guide på turen hadde vi med en av verdens mest annerkjente professor og arkeolog innen sitt fagfelt; Amos Kloner (bare å google). På bildet ser du hele gjengen samlet til fotosesjon i Quram.

Etter Quram bar det videre til Masada. Masada er ruinene etter et sted som begynte som utfluktssted for Herodes de store (37f.kr -4f.kr) For så å fungere som forsvarsverk for en gruppe seloter rundt år 70e.kr, med en historisk avslutning med selotenes selvmord på Masada i år 74e.kr. Selotene (Jødisk opprørsbevegelse) ønsket ikke å bli tatt til fange av romerene og bli slaver under dem, og valgte derfor selvmord som siste utvei.

Masada ligger oppe på en stor klippeformasjon, og på bildet ser du en modell av Herodeses palass med reiseleder Rune i bakgrun...

Her er Amos Kloner i full gang å fortelle om stedet og dets historie, bare dette i seg selv var verdt turen til Israel.

Viedre reiste vi ned til Dødehavet (som ikke er dødt, men faktisk inneholder opptil flere eksemplarer av arten fisk.) Av sensurgrunner, og den mengde av nordmenn som sitter der hjemme i regnet og leser bloggen min, samt at jeg ikke har noe godt bilde fra dødehavet, velger jeg å ikke legge ut bilde derfra. Jeg kan derimot meddele at gradestokken ved dødehavet viste 46 grader, og vanet var varmt og solfaktoren høy.

Neste dag begynte som vanlig med frokost, for så å fortsette med forelesning om den Arianske striden med Professor Petra Helt. Tungt, på engelsk, og intresant forelesning. Må ærlig og redlig innrømme at jeg ikke hang helt med i alle svinger. Jaja, videre dro vi til Oljeberget, skle ned oljeberget til Getsemane, og besøktee et lass med steder Jesus hadde verdt på turen.

På bilde ser du klippemoskeen med et kors i forgrun, bildet er tatt fra kirka der Jesus gråt over Jerusalem.

Vandringen ble avsluttet ved templets vestmur, før vi vandret tilbake til herberget hvor vi gjennomførte en sabbathsinvielse etterfulgt av leker, gøy og spising av masse forskjellig frukt og godt.

Konklusjon: Ja Andreas Jordsalfar har det helt topp i det hellige land.
Jeg vil også benytte anledningen til å Gratulere Trond med gårsdagen. GRATULERE.

Klar til tur?

2009-06-22T15:01:00.003+02:00

Nå nærmer Israelsturen seg med stormskritt. I morgen klokken 1500 skal jeg være på Flesland, og hvis alt går som det skal, så er vi i Israel kl 0320 lokal tid. Kan nok bli en litt tøff start, siden vi etter ankomst har en halv times busstur og en 2 timers hvil før oplegget begynner.

Det store spørsmålet jeg stiller meg selv, er: har jeg fått med meg alt?
Jeg har laga pakkeliste, skjekkliste og handleliste, pakka bagen og printa ut flybiletter, men jeg er likevel helt sikker på at det er et eller annet jeg kommer til å glemme. Jeg håper bare ikke det er noe viktig.

Vel vel, det er vel slik det skal være.

Til alle dere mine kjære blogglesere: Nyt livet i Norge eler hvor dere nå befinner dere i verden, og utnytt sommeren for det den er verdt, så snakkes vi muligens til høsten.

Farter litt rundt

2009-06-19T21:59:00.005+02:00

Hmm, nå er det vel på tide med et lite blogginlegg igjen. Denne gangen uten bilder desverre...

Om jeg ikke har drassa med meg fotoapperat rundt omkring, så kan jeg forsikre om at jeg har hatt det knallbra etter jeg kom fra Tanzania også.

Etter Tanzaniatur, og en svipptur innom Stavanger var det duket for reunion etter Påskeleir. Knallbra om jeg skal si det selv. Trivelig å se igjen en del av folka som var på leir. Vel jeg kune jo ikke bli for lenge på Toten, kunne jo gro fast, så etter en dag hjemme så bar det til fjells med Tor Haakon og Christopher. Målet for turen var Hurrungane med Store Ringstind og Store Austabotntind som turmål. Store ringstind er en av norges beste skitopper, og er absolutt verdt et besøk. På våres tur kom vi 200 høydemeter under toppen, da kom været sidelengs, og vi såingen ting, og siden det begynte å bli vesentlig brattere, og vi visste at det på toppen gikk rett ned besluttet vi å snu. Nedkjøringen var bra, bortsett fra litt sugende underlag på de slakeste partiene nede i Riingsdalen. Jeg må innrømme at jeg angra litt på at vi snudde når vi var ved teltet en time senere. For da hadde det nemlig klarnet opp, og toppen var synlig og forlokkende.

Nåvel. Dagen etter var det i utgangspunktet tenkt klatring fra Vestre til Store Austabotntind. Siden det var en del snø, så ble det skitur et stykke opp mot Vestre. Og av samme grunn ga vi oss på Vestre Austabotntind på 2100 meter. Traversen over til store Austabotntind var nemlig så snøfull, at vår klatreerfaring, for ikke å si sikringskompetanse ikke strakk til. Så nok en gang feiget vi ut. (det vil si, vi feiget ut før vi begynte å gå fordi vi visste det var mye snø, og da slapp vi å dra på klatreutstyr oppåver.) Det høres kanskje ut som en misslykket tur, men det vil jeg si det ikke var. Det var en knallfin tur, som sto i stor klimakontrast til Tanzaniaturen jag akkurat hadde lagt bak meg.

Jaja, av familiære hensyn så måtte jeg jo hjem en tur. Så turen bar videre tilbake til Toten. Min kjære tvillingbror Trygve var hjemme, og han syntes motorsaga hadde ligget stille alt for lenge. Pappa hadde noen trær han ville ha omgjort til ved, så da var saken klar. Dagene hjemme på toten var preget av trefelling. (unntagen søndag selvfølgelig, da var vi i kirken for så å ta en sykkeltur til mormor.) Som om ikke det var nok, så toppa det hele seg med at fattern kjøpte ny kanttrimmer som jeg fikk den ære av å prøve ut. Det var flere valgmuligheter når det gjaldt roterende verktøy, og jeg valgte ut et tretagget stålblad som egnet seg godt til rydding av grov vegitasjon. En effektiv liten sak som tok knekken på det meste som befant seg i grøftekanten. Uten problemer meide den ned alt fra mykt gress til grensepåler. Ingen ting ble spart.

Jeg kunne ikke være på et sted for lenge, og med kommende Israelstur i tankene satte jeg meg på toget til Bergen. For så å finne ut at jeg hadde en dag ekstra før jeg skulle ha forbredende forelesninger til Israelsturen. Dette måtte selvfølgelig utnyttes, og siden det falt seg sånn at Roger hadde bursdag den ekstra dagen jeg hadde, så ble det en spontantur til Sogndal på bursdagsfest. Regner med at det kommer fyldig reportasje om denne begivenheten på sognogsavn.blogspot.com. Jeg velger derfor ikke skrive noen utfyllende reportasje om den turen.

I skrivende stund er jeg akkurat hjemme etter forelesning i Kristologi, og ser frem til morgendagens forelesninger, og Israelstur fra neste uke av.

Ble muligens et litt opplistet og rotete innlegg, men det ble slik denne gangen. jeg kommer i stede sterkere tilbake senere.

God sommer

Den siste uke i Tanzania

2009-06-12T22:30:00.005+02:00

Den siste uka jeg hadde i Tanzania sto opplevelsene i kø. Om alt nå havner i riktig rekkefølge vet jeg ikke, for det var litt for mange intrykk til å kunne sortere dem.

Vel vel... Etter endt boktur er det tid for mat. Lørdag ble det slakting av Rune, Tronds geit. (For mer info og utførlig informasjon om denne seansen, skjekk ut Tronds Blogg.)

Rune endte i alle fall som et herlig måltid Lørdag kveld, etter mitt syn en stor sukses.

Vi kunne jo ikke bli værende på Misjonsstasjonen på søndagen, så vi tok på våre Kirke til kirke sko, og la i veg. Trond hadde en avtale med en lokal evangelist, så vi endte opp i en Masaikirke litt utenfor alfarsveg.

Selvfølgelig holdt det ikke med en kirke, så vi reiste videre til en til, her ved en velsignelsesrunde etter Gudstjenesten.

Våres alebi for turen var jo boksalg, og her er Trond i full gang med å selge bøker til den store gullmedalje. Som seg hør og bør ble vi jo selvsagt også servert Chai og ris. Du skal som hvit selvfølgelig ikke reise sulten derifra...

...men til slutt måtte vi reise, og vi hadde jo bil, så den ble selvfølgeelig fylt med så mange som mulig på vei hjem fra Kirken. I alt 7 stykker foruten kvinner og barn.

Mandag satte vi oss på motorsyklene, og peisa på ut i Bushen. Selvfølgelig med åndelig og kroppslig føde underveis. Her er Trond med andaktsbok og pølsesnabb .

Området vi kjørte i var forholdsvis tørt, noe dette tørre elveleie forsåvidt ilustrerer. Trodde egentlig det var rtegntid på denne tiden, men den uteble vist akkurat her.

Vi kan jo ikke bare kjøre motorsykkel. I tilegg til å reise fra resturant til resturant og spise biff og kylling, reiste vi på masaimarked med Reidun Svensen. For Trond og Reidun som begge er godt vante markedstravere, var dagens mål å selge en del bøker. Trond hadde i tillegg mål om å skaffe seg en geit fordi hans gjenlevende geit(bambi) var ensom. Det endte på en geit som var forrholdsvis mørk i håret, og den fikk derfor navnet Edgar.

Jeg benyttet anledningen til å traske rundt på markedet og kjøpte blant annet bildekksko, en knall invistering.

Trond hadde ukene før jeg kom vært litt ute å kjøre med noen mageproblemer, og var rast litt ned i vekt. Som bevisst matglad totning så jeg det som delevis mitt ansvar å få'n opp mot normal vekt igjen, her ved hjelp av en blanding av smør og Baconfett, det pleier å gjøre susen.

Takk for en flott tur Trond, ser frem til å få deg på norsk jord igjen.

Misjonsreise med bokhandleren i Arusha

2009-06-02T21:54:00.015+02:00

Som den misjonsglade totningen jeg er, lot jeg ikke sjansen gå fra meg når jeg fikk tilbud om å bli med å spre Guds ord til de Tanzanianske stammer.

Med landcruiseren full av bibler, og kristen litteratur bar det i veg. Selvfølgelig startet vi med bilbønn, noe som er meget viktig på de Tanzanianske veier...

Etter bønnestund la vi i veg, og her jobber jeg med "misjonærskille" i solen. Solkrem er for pyser.

Her ser du grunnen til at Bønn er viktig i Tanzaniansk trafikk. Denne lastebilen har nylig kolidert med en Landcruiser som ble totalvrak.

I misjonens tjeneste er det viktig å ta spranget....

...her for komme til et fint utsiktspunkt ved veien...

...et område som også bød på noen klatrbare klipper. jippi:)

Målet for dagen var Waama bibelskole der amrikanerene Ben og Jessie er lærere. Som seg hør og bør, så tjener selvsagt stuen som verksted når det trengs.

På Waama måtte vi selvfølgelig frem på morgensamling å presentere oss og komme med hilsner.

Her er Trond i aksjon med boksalget, og det går unna med både bibler, sangbøker og annen litteratur.

Fra Waama dro vi videre til Dongobesj, der de vi skulle møte ikke var til stede, så vi bare fortsatte videre til Haydom.

Som turist måtte jeg selvfølgelig ha turistbilde fra Haydom, det skulle jo bare mangle. Dette sykehuset er jo verdenskjent, i alle fall blant noen folk i Norge.

Haydom hadde til min store glede egen Macho-klinikk, noe jeg tenkte måtte passe for meg. Her passer det jo med dagens konkurranse: Macho er Ksvahili, men hva er det på norsk?

Denne Landroveren er en 65 model, og tilhører en gammel pansjonert engelsk sosialantropolog med skikkelig stil. Han har brukt store deler av livet sitt på å studere Hatzabe-stammen, som er en av verdens mest primitive folkslag.

Her ser du en Hatzabe i sin hytte. Hatzabeene lever av jakt, og har bavianer som ynlingsmat

På kvelden dro vi opp på Hararfjellet med utsikt over et gedigent område, og en fantastisk solnedgang.

Dagen etter dro vi tilbake til Dongobesj, og fikk endelig tak i bokhandleren der, slik at vi fikk lempet av noen bøker. En riktig trivlig kar som tok seg tid til en fotosesjon.

Etter boklevering i Dongobesj, dro vi til Mbolo, og ble med misjonær Lars Stenslad å vise frem Jesusfilm langt ute i Busjhen et sted. Helt fantastisk opplevelse. Et sted mellom 200 og 300 personer møtte opp for å se på Jesusfilm, musikkvideoer, og høre taler av Lars og noen medfølgende evangelister...

...mens folket satt i gresset å så film, så var misjonærene budne på ris med kylling, og en kopp chai.

Det ble en sen og minnerik kveld, og vi overnattet en natt til hos Ben og Jessie, før vi neste morgen satte kurs mot Arusha igjen. (selvfølgelig benyttet Trond sjansen til å selge noen flere bøker.)

Vi tok en "snarvei" tilbake til Arusha. De lokale langtransporttaxiene kjører ikke denne veien p.g.a dålig veistandard, så vi tenkte at dette måtte være perfekt for oss.

En helt nydelig nedkjøring med fantastisk utsikt og rikelig med kjøreutfordringer avsluttet med elvekryssing. Kan det bli bedre?

Ja det kan faktisk bli bedre, det kan toppes med lianeslengeing...

...Vi fant nemlig noen lianer på veien, og da må man benytte sjansen, jepp litt Tarzanstemning her.

Her er et unikt bilde. En totning forran en Landcruiser med et Baobabtre i bakgrunn.

Landcruiseren gjorde jobben på lik linje med bokhandler og sjafør Trond, og som alle turraporter skal avsluttes: Da vi kom hjem var vi alle (begge) enige om at det hadde vært en fin tur.

en totning på ville veier

2009-05-25T21:22:00.011+02:00

Nei har du sett, nå har en totning forvilla seg ned til selveste Afrika, det er noe som ikke skjer hver dag. Her står begivenhetene på rekke og rad, så jeg benytter da selvfølgelig anledningen til å komme med en aldri så liten oppdatering...

Slik seg hør og bør landet jeg på flyplassen i Nairobi. Der ble jeg møtt av Newton, som stilte opp med en hel bataljon av en velkostkomite. Newton hadde ordnet med taxi for meg, noe som viste seg å være en kammerat av han med et stort følge. Så vi fylte bilen og satte av gårde.

Newton og jeg tilbragte natten på Silver spring hotel, før det dagen etter for min del bar avgårde i buss til Arusha. En blanding av Kenyansk og Tanzaniansk masasje, krydret med papirmølle og visumsøknad midtveis...

Etter en lang og minnerik busstur havnet jeg heldigvis i Arusha, der Trond ventet på meg. Her på hagevandring på misonsstasjonen, som er selvberget med eget peppertre og egen bananpalme.

Det var forrholdsvis varmt i været, så vi kastet oss på motorsyklen til Trond,(ja mamma jeg brukte hjelm) og kjørte ut til en oase langt utenfor allfarsveg. OK++ om jeg skal få sagt det selv.

Dag 3 i Arusha leide vi en motorsykkel til meg, og satte avgårde ut i villmarken. Klare for telttur med ville dyr og Masaier så langt øye kan se...

Sykkelen jeg hadde leid fikk fort en pungtering, et fenomen Trond etter hvert var blitt vel vant med. Det er ikke hver dag det er motorisert ferdsel i det området vi befant oss, så vi fikk fort besøk av nysjerrige Masaier.

Trond som etter hvert nesten er som en innnfødt å regne på disse trakter komuniserte bra med de skuelystne, mens jeg ikke forsto noen ting. vel, noe forsto jeg med litt forklaring fra Trond. For eksempel, når en Masai går med spyd, slik halvparten av den gjengen her gjorde, så er ikke det for å jakte, men rett og slett fordi det er rovdyr i område...

Pungteringen krevde en del tid, og det blir fort mørkt på disse breddegrader, så etter ca 20 minutter etter pungteringen, tok vi til venstre ved en giraff, og satte opp teltet under et akasietre som viste seg å gi oss en grei forsyning av noe loppelignende innsekter som spratt rundt en liten stund på kvelden før vi ikke merket mer til dem.

Tett sammen i et lite telt dysses vi i søvn av hyenelatter etter et godt kveldsmåltid bestående av rundstykker og viltsnabb fra Alf Bredrup, kan det bli bedre?

Om morgenen så vi Gasellene gresse noen hundre meter lenger borte, og vi forsto at det var duket for en fantastisk dag, så det var bare å kaste seg på motorsykelen igjen, og sette avgårde der ingen kunne tru at nokon kunne ferdas.

I bakgrunn her ser du Oldonyo Lengai, Masaienes hellige fjell, som tilfeldigvis også er en aktiv vulkan.

Turen bar på utfordringer til og med en velutstyrt Landcruiser ville hatt problemer med å forsere, noe som bare gjorde det enda gøyere med sykkel.

Det er klart vi fant noen som bodde fast i område, her er huset til en hel gjeng teremitter tror jeg, vi så ingen, og ingen som inviterte oss inn, så vi bare kjøte videre mens Pærlehønsene flakset til alle kanter.

Alt i alt var det en meget bra tur, og eventyrene står i kø. I dag har vi pakket landcruiseren fullastet med bøker, og er klare for boktur i morgen.

Livet er herlig, livet er bra

2009-05-06T16:51:00.002+02:00

Jippi, nå er jeg ferdig med både Exphil og Exfac eksamen. Nå er det bare 2 eksamner igjen før en liten tur til Tanzania og en lenger tur til Istael. Kan det bli bedre??

Jo selvfølgelig kan det sikkert bli bedre hvis en tenker etter. Det kan for eksempel slutte å regne i Bergen, klatret i stede for å lest til de 2 neste eksamnene, fred i verden, også videre... Men jeg ser ikke helt nødvendigheten av å fokusere på det negative. Akkurat nå har jeg det faktisk helt OK+ om jeg skulle si det selv. Så nyt Mai folkens. ;O)

"Eksamenspress"

2009-04-27T21:12:00.004+02:00

Nå skulle jeg vel egentlig følt et voldsomt eksamenspress, og det gjør jeg også, til en viss grad. Det er bare det at det har blitt vår i Bergen, og en del gøye ting å finne på. Det er vel lov å ta lesefri i helgene?? Helgen for litt over en uke siden var jeg på skitur fra Haukeliseter til Hovden i knallsol, med påfølgende opphold på Svalastog i Grungedal hos tante og Onkel. (visitsvalastog.no) Knallkjekt. Nå i Helga var jeg på topptur på Gullfjellet, og klatring på Lokøy. Rett og slett helt topp det også. Den fulle og hele vårgleden ble toppet nå i kveld med samtale med Trond i Tanzania (trondgravem.blogspot.com), med planlegging av Tanzaniatur. Reiselysten bare øker på. Jeg skal nemlig til Tanzania i slutten av Mai. Jippi. ;O)

Utfordret

2009-04-16T20:26:00.004+02:00

Jeg har blitt utfordret på det groveste, men ok, jeg tar utfordringen og kjører på.

Regler: Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar. Ikke dikte! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

let's go!

1. Hva er navnet ditt: Andreas (Tru det eller ei, men det betyr faktisk Mann.)

2. Ord på fire bokstaver: abba (Far på Arameisk)

3. Jentenavn: Astarte (navn på gammel fruktbarhetsgudinne)

4. Guttenavn: Aron (bror til den mer kjente Moses, men også yppersteprest, og stammfar til yppersteprestslekten))

5. Et yrke: Avlatshandler (tror ikke det er en veldig stor yrkesgruppe nå for tiden.)

6. Farge: Allehelgensrød

7. Noe du har på deg: Avtagbar beltespenne

8. Mat: Artisjokkmarinerte kjikerter (Nam)

9. Noe på badet: Avløpsrør

10. Et sted: Auditorium 1 på NLA (Tilbringer en del tid der)

11. Grunner til å komme for seint: Andakt, Arbeidslystssvikt, Avtalefeil, Avsykling, Avskjed, Aklimatisering, Akkarmiddag med artisjokkmarinerte kikerter, Alkoholmissbruk (huf og huff), Amoniakforgiftning.

12. Noe du roper: Aaaauuuu, Aiajiaaa...

13. Film tittel: Askepott og de 7 dvergene

14. Noe du kan drikke: Avalkoholisert altervin

15. En musikk gruppe: Aerobirds (knallbra band)

16. Et dyr: Albatross

17. Gatenavn: Amalie Skrams vei (Det er der NLA ligger)

18. Bilmerke: Alfa Romeo

19. Sang tittel: Alltid freidig når du går (864 i Landstads reviderte salmebok)

20. Et verb: Avkomplisere (Å gjøre noe mindre komplisert, sagt med et akademisk ord)

Jeg får vel kansje sende utfordringen videre, da sender jeg den til: Rebecca Rimestad, Maria Poonam Zimmermann og Arne Vesetvik. Lykke til (Ps: Arne, du får ikke lov å kopiere min, det blir plagiat.)

Ljosobelgen (1948 moh)

2009-04-13T11:08:00.008+02:00

Etter tidenes Påskeleir på Mesnali, var det duket for restutisjon hjemme på Toten. Det var da problemene, eller i hovedsak et problem dukket opp. Vi gikk tom for Egg!!! Mamma hadde bare kjøpt 40 egg til påsken, og regnet med at det skulle holde, men nei da. De egga holdt bare 3 dager, og langfredag var det eggrasjonering. Så jeg tok den del av eggene som tilfalt meg og stakk til fjells. Med søstern, 2 kamerater og bare 4 egg(!!!) + et til frokost (man kan tross alt ikke kjøre uten egg) fylte jeg Mazdaen, og det var duket for Rondanetur.

Første hindring på veien var et par snøskred som Mazdaen ikke klarte å passere på egenhånd.

Siden vi hadde med ei jente på tur, så måtte jo hu selvfølgelig dra pulken. Skulle jo bare mangle, det var jo guttetur.

Dag 1 gikk vi på ski inn til Rondvassbu turistforeningshytte hvor vi tilbragte natta på sovesal. Jeg fikk en god natt, og sov godt hele natta, mens de andre klaga over en som snorka...

Dag 2 var været ok+, og en tøff sky la seg over Storronden.

En kjekk kar som visar veg... Inne i tåkeskyen bak den bleke mann, ligger Ljosobelgen. Vårt mål for turen.

Før toppstøtet måtte vi selvfølgelig ha en matpause for å fylle opp lagra, mens de andre fylte på med nøtter og sjokolade, la jeg like gjerne innpå store deler av eggrasjonen min. Etter matpausa, var det skibytte fra langrensski til toppturski, og pulken ble lagt igjen. Nå var alt og alle klar for toppen.

2 Staute karar i påskesola.

Av hensyn til bekymrede mødre er dette bildet tatt litt på skrå. De siste 300 høydemeterene var hellingen på det meste vel 30 grader, og noe som resulterte i en artig nedkjøring.

Tor Haakon med melkesjokolade på toppvarden. Vi er tross alt nordmenn.Tor Haakon "litt på kanten"

3 staute karer.

Lunch med god utsikt

Før nedkjøring var det duket for diverse topp-posering, hvile og sjokolade.

På grunn av overmenneskelige prestasjoner er nedkjøringsbilder sensurert, men jeg kan jo nevne at det var helt konge!!! Litt løssnø oppå skare. (Det ble litt gjennomslag etter hvert)

Da vi kom hjem var det selvfølgelig tomt for egg, og det var duket for danboltfamiliens første eggfrie påskemorgen. Mamma følte seg skyldig (siden hun hadde feilberegnet antall egg ved innkjøp, bare 40 egg til 5 dager), men pappa visste råd. Han fyrte opp vespaen, og takket være venner med høner ble det egg 2. påskedag, noe som var helt livsnødvendig siden jeg denne dag skulle kjøre over fjellet tilbake til Bergen.

Hjemme på toten

2009-04-03T11:07:00.002+02:00

Aiai, mens andre flittige og seriøse studenter med mål og ambisjoner sitter på forelesinger og lesesaler rundet i det ganske land, har jeg reist hjem til Toten.
Det er godt å komme hjem. Kunne levere bagen med skittentøy til mamma, få middagen servert, og ellers bare nyte livet på landet.
I ettermidag kommer brodern og søstern hjem, så da skal vi feire bursdagen til brodern og broren hans. Det blir stas, de ble vist 23 år 1. April. Nye personlige rekorder selv om brodern til en hver tid leder med 10 minutter.
Jeg må si jeg gleder meg til middagen i dag. Det blir lammegryte med kjøtt av villsau som pappa og jeg parterte opp i går. Det var ikke mye kjøtt på den, men smaken er upåklagelig. Jaja, ellers går nå dagene med til litt forskjellig småtterier, kaffe og kringler.

God påske, det skal i alle fall jeg ha. ;o)

Student

2009-03-26T21:27:00.001+01:00

Orsaka krasse bakåtmeldingar på at eg har lagt bort min utsøykte nynorske skrivarstil og heller nytta bokmål som skrivarform i dei seiste blogginnlegga, vel eg å skriva eit kort innlegg på denna målformen. Eg har vald overskrifta "Student". Med bakgrunn i bilete synar eg at det ein god tittel på innlegget. Bilete tykkar eg er eit godt døme på ein skrivepult til ein heimesittande hardt studerande student. Oppgåveskriving, og ein god stabel med bøkar, og ein haug med rot som flyt over heile pulten, det er kjensla eg sitt med i skrivande stund. Derfor må eg nok desverre avslutta detta innleggjet, og fortsette med oppgåveskrivinga.

LUR på tur

2009-03-24T17:02:00.012+01:00

Geoffrey Graham Dow, Carlisle, LUR, Ettåringer, Hadrians Wall. Hvis noen av disse navn, ord og uttrykk kapret noe av din interesse, så er du velkommen til å lese videre.

Det høres kanskje fint ut, men jeg har i helga vært med på styretur til England. Skulle tro det var noe store rike firmaer drev med, men nei da. Norsk misjonsselskaps barne og ungdomsorganisasjon (NMSU) sitt landssungdomsråd (LUR) har vært på tur. I stede for å legge styremøte til Stavanger slik vi pleier, ble det en tur til Carlisle, der vi også fikk se på noe av arbeidet den Anglikanske kirke driver i sammarbeid med NMS og NMSU.

Det er ikke alle som kan skilte med å ha vært hjemme hos biskoppen av Carlisle, men det kan jeg, og det anbefales på det varmeste. Geoffrey Graham Dow er en knakande trivlig kar med et brennende hjerte for Evangeliet og for Ungdom. Han er en biskop på vel 65 år som synes det er leit at gamle folk rundt i menighetene bare vil synge gamle sanger og høre på stiv liturgi. Sammen med noen prestekolegaer jobber han med å skape mer liv og visjoner i bispedømmet sitt.

På Søndagskvelden var vi på møte i St James kirke. Presten satt i kirkebenken, og møtet ble holdt av menigheten. Det var et ganske stort lovsangsband med egen blåserrekke. En god bønnestund og vitnesbyrd fra flere av menighetens unge. Talen ble holdt av en ungdomsprest, og stemningen var knall. Det var rett og slett godt å være der. Det var folk fra de fleste aldersgrupper til stede, og et tydelig godt fellesskap.

Noe av det NMS og NMSU gjør i Carlisle, er at vi har et ettåringsteam bestående av 2 brasilianere og 2 norske som driver med forskjellige prosjekter. Blant annet forskjellige workshops", etter-skoletid-henge-sted for ungdom, og masse annet. Veldig spennende å se. Vil du vite mer om hvordan ettåringene i Carlisle har det, kan du jo bare ta en titt på bloggene dems: elisabeteng.blogspot.com og johannaincarlisle.blogspot.com

Carlisle er en artig liten by nord-vest i england, og mange av de som bor der snakker nesten skottsk. Carlisle er faktisk så langt nord at vi tok en formidagstur til Hadrians Wall. Hadrians Wall var i romertiden markeringen av romerrikets yttergrense, og deler av en robin hood film skal ha vært spilt inn der. Jeg er også ganske overbevist om at det var i dette landskapet Postman Pat ble filmet også, det så i alle fall helt slik ut.

Restene etter Hadrians Wall som en gang har vært mellom 3 og 4 meter høy.

landskapet rundt Hadrians Wall, med muren i bakgrunn oppe på klippene bakerst i bildet. (Er det sauene til Alf og Dorothy Thomsen vi ser mon tro?)

Arbeidslyst

2009-03-17T14:29:00.002+01:00

Hvor vikitg er arbeidslyst? Hvordan får man arbeidslyst? Hvor viktig er lysten til å arbeide når en skal få noe gjort?
Det at jeg stiller disse spørsmålene i skrivende stund, er begrunnet i manglende arbeidslyst. For egentlig sitter jeg å skriver oppgave om dåpen. meget spennende, men jeg har bare ikke gløden og egansjementet oppe. Jeg har mer lyst til å gjøre alt annet enn å skrive oppgave akkurat nå. Slik jeg ser det er det da likevel ikke riktig av meg å gjøre alt annet. Det riktige å gjøre er å ta meg sammen og forsette jobben. Jeg tror det kalles selvdisiplin, og jeg tror det er mulig å øve seg opp i det, jeg skal i alle fall gjøre et forsøk. Så derfor ble ikke dette blogginnlegget lenger.

Brødbaking og møtemaraton

2009-03-15T14:14:00.002+01:00

I går var det endelig tid for brødbaking igjen, denne gangen med vel lite fint mel i huset. Med andre ord, jeg tror det er noe av det groveste brødet jeg har bakt.

En blanding av hvetekli, grovt rugmel, hvetemel, havregryn og noen hemlige igredienser. Hevingen tok sin tid, og deigen krevde mye gjær. Ferskt var brødet godt, ok+ om jeg må få si det selv, nå dagen etter har jeg ennå ikke smakt på det, men jeg er spent.

Vel vel, det var ikke bare brødbaking som beriket gårsdagen. Jeg fikk den glede av å få være på Generasjonssamling på Ytre Arna bedehus, etterfulgt av lagsmøte med temaet hvordan gå på vannet. Meget spennende, (desverre ble forslaget om å ha neste lagsmøte ute på lille lungårdsvann nedstemt) men det var trivlig å se igjen folk jeg ikke har sett siden i fjor.

Nå er det søndag, og derfor selvfølgelig duket for søndagstur, anbefales. ;o)

63° 25′ 37″ N, 10° 23′ 35″ E

2009-03-10T18:36:00.003+01:00

Hå, nå går det unna. Har jeg ikke først vært noen dager på Toten, så setter jeg meg på toget nordover. Ut fra koordinatene i tittelen har du sikkert gjettet det nordligste punktet jeg besøkte.

Jepp, helt riktig, jeg var i Trondheim en tur. Jeg benyttet anledningen til å hilse på alle de bra folka som bor der med det samme jeg var på Toten, og likevel skulle ta tog. Det var stor stas i trønderhovedstaden. Været var topp, folka var bra, og maten var bra. 3 kriterier for et godt opphold. Jeg bodde hos en miks av tidligere Høgtunelever og tidligere Øytunelever. En bra gjeng. Skal si jeg er imponert over Miriam som holder ut med 4 Gutter. Alle hardt studerende.

Til forskjell fra Bergen, var det faktisk snø i Trondheim, og gode skimuligheter. Så når de stakkars hardtslitende studentene var på forelesninger, så benyttet jeg sjansen til å prøve skiforrholdene. Noen bakker, men gode løyper, og ok utsikt over byen og fjorden når jeg kom oppå en eller annen topp jeg ikke husker navnet på. Bør prøves. Torsdag kveld ble toppet med middag hos Gunn. (For de av mine lesere som ikke kjenner Gunn, så anbefaler jeg å bli kjent med henne.) Ovnsbakt ørret med saus og poteter, etterfulgt av deser og kaffe kokt ordentlig, ikke noe juks med trakter der i gården nei. Det gode varer ikke evig veit du, så da det var tid for oppvask trakk jeg meg rolig tilbake med litt dårlig samvittighet.

Jeg gav meg for såvit ikke med å besøke Trondheim. Etter en rolig fredagsmorgen med besøk på NMSU hovedkvarteret og en god kop kaffe, ble jeg eskortert til riktig Buss for videre transport til Høgtun folkehøgskole. Det var duket for Høgtunleikane.

Av omsyn til mine nynorske lesarar, og diverse truksmål og sterke ynkjer om at eg framleis skal nytta Nynorsken i mine blogginnlegg, vel eg å benytte detta målføret i resten av innlegget.

Høgtunleikane er ein årleg turnering i innebandy, badmington og volleyball. Ei stor begivenheit. Eg spela på laget "Dansebandy" i Innebandyturneringa, og deltok ikkje i dei andre greinane. Korleis det gjekk vil eg ikkje tala så høgt om, men vi laga mange vinnarar.

På Høgtun er sjølvsagt det sosiale viktig, og eg vil sei det var trivleg å sjå at gamle bekjenndskapar. Søndag hadde Roger og eg ei form for matturne. Fyst ei god steik på Høgtun, tett fylgde av ei utmerka bærinnehaldande kremdesert ein berre ikkje kunne få nok av. Etter å få stabla Roger på beina igjen etter overeting, bevega vi oss oppover i skogen til Mortens(musikklærar og matglad) nye bålplass der med fekk ei god bålstekt Ørret med ubeskriveleg tilbehør, og etterfyljande vaflar. Viara trilla med ned bakkane til Bjarte og Siv på kveldsmat. Som du skjønar, så treng me ikkje meir mat den veka her.

Ellers var det trivleg å helsa på gamle kjende, og forma nye bekjenntskapar med folk, og med forkjøling som vart med attende til Bergen. Eg satt på med Roger attende til Bergen, og vi hadde ein times stopp i Sogndal, kan ikkje beskrivast med ord, men det var særs triveleg og trffa at folk der og. Eg nytta og høve til å kjøpa meg ny kalkpose til klatring, og fornye garderoba mi på buksefronten.

I skrivande stund håpar eg å bli raskt frisk frå forkyling, og få tatt at forsømd skolearbete.

Hjemme på Toten

2009-03-05T22:13:00.003+01:00

Studieuke er en fin ting, i alle fall når det innebærer en tur hjem til Toten. Deilig å komme seg bort fra regntunge Bergen, til snørike vakre Toten. Tenk å gå fantastiske skiturer med utsikt over Mjøsa, blå swiks under skia, og ei niese liggende i pulken.

Ikke bare skiføret var fantastisk, maten og selskapet var også upåklagerlig. Mammas middag, og Bestemors kringle, ikke noe slankekur der i gården.

I skrivende stund svikter fantasien til å kunne skrive noe mer utfyllende om hjemmeoppholdet, men jeg legger ved en liten film.

Her ser du meg hoppende fra brygga hjemme slik jeg pleier på sommeren, men nå mangler det litt vann, så langrennsski for duge. I bakgrunn ser du fantastiske mjøsa med Helgøya som stikker opp bakerst i bildet.

No tek kvardagen til

2009-02-23T21:05:00.000+01:00

Etter sterke anmoingar frå fleire håld, og posetive bakåtmeldingar frå forige bloginnegg, vel eg å skriva og dette blogginlegge på vært poetiske landsmål. I skrivande stund er det Mandag. No tek kvardagen til. I går var det helg med leir og eit fantastisk bedehusmøte med påføljande fastelavensbollar og Babb. Eg tykte så godt om tilvære, til eg vart så brått dragen inn i kvardagen igjen. Når eg vakna i morges var eg tom for Arbeidskjensle og studielyst. Er det ein normal kjensle? Eg kan ikje hugsa å ha verte prega av slike kjensler mens eg har vore i Bergen.

Heldigvis återrant kjensla når fyste forelesning byrja. Jesaja og kallsopplsevinga er spanande sakar. Eg kan i dette høve anbefale å lesa Jesaja kapittel 6-7. Viare fekk vi undervisning om strategiar innan kirkeleg arbete. Spanande og jevande. Dagen toppa seg bokstavleg talt i klatreveggen.

Så er ikkje kvardagen så ille om kjensla av misslysta arbeteinnsats virljar i vommi om morgonen. Gir du dagen ein sjangse, så kan han verta god.

Utfordret

2009-02-05T18:42:00.005+01:00

Eg har værte "heldig" og fått ein utfordring frå fleire hold. Eg skal trykja meg inn på mine bileter, den 6. mappa og det 6. bilete, og sei litt om det. Grunna min ellers så bokmålske skrivarform nyttar eg høve til å nytta mine nynorskkunnskapar til å framlegja hendingane knytta til biletet.

Eg tykjer nynorsk passar seg godt sia biletet er tatt på Rjukan i Telemark.

Eg må audmjukt innrømma at hendinga på biletet er eit strikhopp frå vedmorksbrua, og at det kjitla i vommi. For å sei det rett ut, så gyva blodpumpa og nakjehåra reiste seg.

Eit slik adrenalinoppfaring kan ikkje skrivast med ord, men må opplevast. Til og med nynorsken blir for fattig når eg ønskar å uttrykja kvissleis eg følte avsparket ut i det frie juv med bærre ein overoppesen gummistrikk som sikring. Korleis kjensla av akslerasjonen mot den steinfulle dalbåtten minna meg på at eg var færande i fritt fall. Dær juvsidane fær forbi i farande fart med påminning om kvaleis vi menneskjer er best høva til å vandras.

Eg minnas hovede forma ei rask bøn om friing frå farar og frelsing for lekamen og sjela, før eg kjensla ein nedtonande dragning i fulgde av eit mjukt opprykk og ein kjensle av å hengja med skaparverket i vrangpassande stilling. Eg kjensla kjensla av eit blodfylt hovede før eg vart heisa attende til brua.

Samanfatta ein uglemsameleg og kjenslefull oppleving eg anbefalar dei som har høve til det å oppsøkja.

Eg ønskjar å utfordra føljane stakkarar:

Brodern

Rebecca

Og ellers dei som ynkjar å fremlegja noko om eit bilete dei har på plasseringen anjeven øverst i innlegget.

Banebrytende brødbaking

2009-02-03T20:11:00.002+01:00

Som sikkert en del av dere vet, har jeg en tendens til å bake mitt eget brød, og jeg er stadig på jakt etter nye muligheter og variasjoner innen brødbakingen.

Når forrige bakst nærmer seg fortært, finner jeg frem bakebollen og strider til verket. I dag prøvde jeg en ny variasjon. Å kalle dette banebrytende brødbaking er kansje å ta i litt kraftig, men men. Jeg blandet i alle fall en ny igrediens i deigen. For første gang i min bakerkariere eksprimenterte jeg med mandler. Jeg fant en pose mandler som har ligget siden litt før Jul. De smakte fremdeles bra og virket ok, så jeg hakket dem opp og integrerte dem i brødeigen. I skrivende stund står brødeigen til heving, så resultatet er foreløpig ukjent.

Hvis noen av dere mine kjære lesere har noen baketips, eller forslag til andre banebrytende igredienser. Ikke hold det for deg selv, men del deg gjerne med meg som komentar til dette innlegget. Hvis det ikke er for radikale tips jeg får, så er det store muligheter for at de blir utprøvd.

klarer Bergensere seg i snø?

2009-02-02T18:13:00.004+01:00

Jeg har i helgen funnet ut at alt er mulig. Jeg må innrømme at jeg har betvilt Bergensere, og Striler sitt forrhold til snø og kulde. I helgen fikk jeg bevis på at de innfødte på disse kanter faktisk trives i snø. Knallbra vær og gode snøforrhold var rammene rundt Ytre Arna ten-klubb sin årlige snøutflukt. Jeg var heldig og fikk snike meg med mot at jeg sa noen ord på kveldstid. Det var litt av en opplevelse når jeg ser tilbake på det.

Vi dro til Wallemtunet leirsted på Kvamskogen. Så vidt jeg skjønner er kvamsskogen det stedet alle bergensere drar for å lete etter snø. Vi fant snø. Et sted mellom en halv og en meter deilig hvit myk snø. Ikke nok med det, men det så ut som disse innfødte trivdes i snøen, noen dro i Eikesdalen alpinanlegg, og noen var med på Wallemtunet chalengs. Et bra opplegg som foregikk ute i... nettop snøen. Det var her jeg fikk være med og observere snøgleden, dog noen som var litt dårlig skodd. Det hele ble toppet med pølsegrilling før turen gikk inn igjen i hytta. Det foregikk mye bra denne helga, men fremstilling av denne leiren med disse folkene med mitt knappe ordforråd vil nok ikke la seg gjøre.

Konklusjon: Helt topp, og bergensere takler snø.

Stao nao pao for Saongdaol

2009-01-27T17:05:00.002+01:00

Jajaja, duverden til stemning i helga. Fredagskvelden gikk med til innflytningsfest, og beatchparty. Helt fantastisk. Klokka ble litt mye før jeg kom meg i seng, nesten halv tolv faktisk. Det var i og for seg sent nok siden Roger og jeg sto opp klokken halv fem og satte agårde til Sogndal på overraskelsestur for å feire Mathias sin 25års dag.
Jaja, vi var fremme i Sogndal klokken halv ni, og Mathias ble bokstavlig talt tatt på Senga. På veien hadde vi bakt kake, med krempisking gjennom Aurlandstunellen, og lyspåsetting på sisteetappen inn til Sogndal. Spennende prosjekt.
Bursdagsgave vart Egg og Bacon, så frokosten var sikra når vi kom.
Ellers gikk Lørdagen med til fantastiske 10cm med Pudder i bakken, og ellers litt isete. Men stor stemning med gamle kjenninger fra Høgtun representert ved Marianne, Ragnhild, kari, Mathias, Roger og meg selv+ noen av de innfødte. Stor stas. På kvelden ble det bursdagsfest for Mathias med noen av Sogndals djerve krigere og tapre kvinner. Du verden hvordan disse Sogndølene kan å stelle i stand, utsøkt Pizza, og et kakebord som minte mest om en middels stor konfirmasjon. Nei der skulle ingen lide nød. Diverse humoristiske innslag sto på programmet med blant annet et lokalt (improvisert) bursdagssangband, og Roger med sang i Olav Stedje's ånd på melodien, vi vandrar saman. Som om ikke det var nok, så ble det rundbordmesterskap i Bordtennis, og jeg vant faktisk (vel og merke runde nr 23, elllers røyk jeg stort sett ut vel tidlig.)

Søndag var også en stor dag for meg. Da kjøpte jeg nye klatresko, jeg ble nødt til å klippe neglene for å få dem på, men dem fungerer bra.
Jaja, tilbake i Bergen på søndag ble det konsert i Betlehem (ikke byen, men menighetssalen) På senen sto gjeng som har gått på Borgun folkehøgskole, inklusiv mitt søskenbarn Liv Anne på Chello. En bra konsert må jeg si, behørlig feiret med et kveldsbesøk på Dolly Dimpels.

Nå er hverdagen igang igjen, med etikk, filosofi, teologi og annet snadder.
Stao pao, alt for Saongdaol

Den vakre vestlandsby og livets underfundigheter

2009-01-20T21:28:00.002+01:00

I skrivende stund, sitter jeg å skriver et blogginnlegg, ute er det skiftende vær inneholdende en del vind, men ikke så mye regn. USA har i dag fått ny president, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle Amerikanere og andre som gleder seg over denne nyvinningen. Hva USA kommer til å gjøre rundt i verden de neste 4 årene blir spennende å se. Obama gav noen hint i talen sin når han talte om sammhold. Han brukte fantastiske bilder, og en god dose retorikk blandet med amrikansk patriotisme og budskap om en ny tid. Et av hans beste bilder synes jeg var når han sa: Vi vil strekke ut en hånd, men da må dere åpne knyttneven. Et godt bilde på hvordan amerikanerene ser på holdningene hos en del gruperinger med antiamerikanske agendaer. Obama ønsker å rekke ut en hånd, men blir hånden møtt av en knyttneve, så skulle også han knytte neven. Amrikansk patriotisme på sitt beste.

Personlig har jeg ikke merket så mye til endringene i USA. Bergen står, og regne faller, og det er lite som blir gjort med det. Ellers er tilverelsen god, og jeg ser tilbake på en hektisk uke studiemessig. Og fremover mot en like hektisk periode både studiemessig, og diverse fritidssysler, som leirer og annet Gøy. Av posetive høydare de siste dager kan jeg nevne i fleng: Dykking på Landrevågen, med god sikt, friskt kaldt vann, men litt lite liv. En flått søndag i Arna, med frokost, kebab, indremisjonsmøte og Pizzakveld. Og selvfølgelig Kveldsmat med Onkel Martin i går kveld, meget koselig. Som du sikkert skjønner, her går det unna, og livet nytes.

De beste hilsner fra Vestlandets hovedstad

Nå er Julen over, og hjulene begynner å rulle igjen.

2009-01-15T20:45:00.002+01:00

Nå har jeg nettopp avsluttet en fantastisk ferie som har inneholdt mye god mat, mange bra folk, og noen herlige dager på forskjellige plasser. Jeg har i alt mitt rot ikke funnet kabelen til Kameraet mitt, og har av den grunn problemer med å få lagt inn bilder på denne bloggingen, så jeg må nok komme tilbake med en fyldigere rapport.

Vel vel, i korte trekk har ferien inneholdt som sagt mye god mat, mange bra folk og noen herlige dager på forskjelige plasser. Skal jeg begynne med plassene, så vil jeg kansje trekke frem i bilen som et sted jeg har vært en del. Jeg har kjørt nærmere 200 mil i løpet av ferien, og Mazdaen har rundet 300.000 kilometer. Et annet favorittsted er hjemme, hvor jeg har feiret Jul med familien. trøffi gamle kjente, og fortært en del mat i håp om at jeg skulle kunne legge på meg noen reserver som skulle vare et stykke ut på nyåret. De reservene varte desverre ikke lenge. Nyttårshelga var jeg nemlig på leir, inklusiv 2 dager på telemark, basing i snøen, lite søvn, en del å gjøre og gode bibeltimer av diverse bra folk. Med andre ord en knallbra leir. Dog ikke bra i forrhold til fettreservene. Så jeg reiste hjem igjen 1. nyttårsdag i håp om å jobbe opp magemålet på nytt. Jeg fortærte i alle fall en del mat, og tilbrakte mye tid med gode venner, også kom Roger en tur til Toten, og da var jo stemningen på topp.

Vel vel, en kan ikke bli på en bra plass for lenge, så Søndag 4. Januar reiste vi en delegasjon til Oppdal for å stå telemark. Selv om mamma hadde smørt med en hei dundranes matpakke med karbonadesmørbrød og kakao, innså jeg fort at det ikke var nok for å holde på magemålet. (Det var nok desverre et litt innbilt magemål, buksene passa godt hele tiden.) 5 dager i bakke med påfølgende badstu gjorde susen. Forrholdene i bakken var litt trasige, det snødde og snødde og lite prepping, så det ble en del løssnø, eller PTP som det heter (Pudder til Pungen*) (*Jeg tror Pungen her refererer til lommebok) Snøen nådde i alle fall opp til min lommebok i de verste fonnene. (Jeg hadde lommeboka i innerlomma på jakka). Så som du skjønner var det stor fare for å bli sliten, og fare for å tilbringe for mye tid ute. Med andre ord... EN KNALL UKE I OPPDAL.

Etter slanketid i oppdal kom fetetid på Høgtun med ettårstreff, mye bra folk (som vanlig) og juletrefest. Kan desverre ikke beskrives, det må oppleves... Oisann, det er sant. Det er for sent å oppleve det. Hehe, var du ikke der så gikk du glipp av det. Synd for deg.

Jaja, nå sitter jeg her i Bergen og studiene har tatt til igjen, med givende forelesninger og mye kaffe for å få med seg de givende forelesningene.

Ha et velsignet nytt år. ;)

Ei forrykende bra helg

2008-12-14T12:46:00.009+01:00

Hei igjen du glade bloggleser.

Nå har en god helg mot slutten. Skal jeg begynne på topp, så må jeg nesten begynne med Fredags kveld.

Fredag kveld var jeg på Ten-klubben i Ytre Arna. Det var mye Bergensere og Stril der, men dem slapp inn en Totning. Jeg følte meg meget priveligert.

For Anledningen hadde jeg anskaffet bart, bildet er tatt like før jeg dro. Så hele kvelden gikk jeg under betegnelsen "han med barten."

Det var et fantastisk arrangement med bra underholdning, mye god mat, og en bra andakt. Rett og slett en kvalitetskveld.

Her ser du maten, et riktig festmåltid av de skjeldne.

Kvelden var ikke svunen om festen var slutt, nei da. Etterpå ble det en tur til Flesland, og overnatting hos Roger med Vazelina på full musikk fra Youtube. Kan anbefales.

Lørdag ble en adskillig mindre begivenhetsrik dag, jeg begynte selvsagt med å stå opp, en god frokost med nybakt brød og speilegg, fantastisk. Aiai, jada, så begynte dagen å gå, og på ettermidagen braka det laus igen. Jeg hadde lovd sammboeren min Martin og hjelpe til med å henge opp noe klatretau i frikirka. Siden jeg prøver å holde det jeg lover, og alt som har med klatring å gjøre er helt topp. Så gikk store deler av ettermidagen med på å rigge klatreutstyr i Frikirka. Ganske artig oplegg forresten. De var 2 stykker som skulle rapelere ned fra taket under åpningschowet på Juleavslutninga for ungdomsarbeidet. Resultatet ble meget brukbart.

Så var det duket for en rolig kveld på hybelen, vurderte et øyeblikk å dra på et eller annet møte nede i byen, men fant fort ut at sofaen frista litt mye, og klokka var så mye at jeg ikke hadde fått med meg så mye av noe møte uansett.

Så jeg ble sittend å se Hotel Rwanda. Set er en film jeg absolutt kan anbefale. Bare ikke se den sammen med noen i Changemaker eller en andre engasjerte ulandsforkjempere. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet får å ha hvit hudfarge og penger på bok. Rett og slett en tankevekkende film som fikk meg til å føle meg maktesløs. Skal inrømme det ble et tema under aftenbønnen Lørdag kveld.

Søndag morgen våknet jeg merkverdig slapp, og kom på at det eneste måltidet jeg hadde dagen før var frokost, noe som kunne forklare saken. Jeg sto derfor opp med gått mot, og kokte meg 3 egg. Det var jo Søndag. Jeg hadde også skrudd på Pcen, og mens eggene kokte så jeg de 2 siste episodene av Gisles Julekalender. (Gisles Julekalender er en Julekalender på facebook lagt ut av Gisle Sørhus, knall førjulsunderholdning.) Dette resulterte i at jeg glemte eggene, som dermed kokte i 10 min og 35 sekunder. Jaja, de gikk da ned.

Videre ble det selvfølgelig å ta ned klatreutstyr i Frikirken. På vei hjem igjen fra frikirken merket jeg hvor lite energi jeg hadde i kroppen ettersom jeg ble ganske sliten etter 5 minutters sykkeltur. Skuffende.

Vel, Roger hadde redningen, han kom og plukka meg opp for en bedre middag på Svingen Kebab i Laksevåg, fantastisk søndagsmiddag som gav meg energien tilbake. Takk Roger.

På kvelden ble det Julekonsert i Ytre Arna Kirke, med påfølgende B film hjeme hos Ingebjørg og Jørgen. Over the Top med Sylvester Stallone passer bra ved siden av en god Pizza fra en lokal levrandør med begrensede norskkunskaper.

Alt i alt en minnerik førjulshelg.

Meningsmåling

2008-12-12T13:12:00.003+01:00

Nå har jeg laget min første meningsmåling. Dette skal feires stort med en Julebrus eller noe. Anledningen for meningsmålingen er innkjøp av en ny duppeditt. Så gir jeg nå folket mulighet til å si hva de mener komer til å skje. For info om duppeditten, trykk på linken; bilen min

Under den linken skal det ligge litt mer info om duppeditten.

Med Roger på jobb

2008-12-10T21:51:00.013+01:00

I dag har vært en minnerik dag. Det vil si, det begynte i går. Jeg ble plukka opp av Roger i går kveld, og så bar det i vei til Ytre Arna. Derfra bar det videre til Indre Arna, og Kebab. Helt fantastisk. Så kom en liten ergrelse. Vi hadde planer om å se bonderomantikk, men tv 2 valgte å sende håndball i stede, og utsette bonderomantikk til et tidspunkt hvor vi selvfølgelig hadde lagt oss. Uforstålig.

Vel, vi fikk kvelden til å gå. Vi så forrige episode av pastor på prøve, og hadde en bra kveld sammen med Liv (bilde) Liv var Geita Roger hadde i Uganda, og er nå tilstede som en skinnfell hengende over Rogers sofa.

Jeg tør påstå at en god frokost klokken 6 om morgenen er en bra start på dagen. Bedre ble det da vi satte oss i Lastebilen. Bilen var allerede varm når vi satte oss inn. vebasto er en fin opfinnelse, det har jeg lyst på i bilen min også. Vel turen gikk først inn i Byen for å laste opp, så bar det avgårde rundt omkring i Nordhordaland, såpeglatte veier, og fint vær. Dette kunne bare bli bra.

Her ser du Roger i sitt rette element. Han er tryggheten selv bak rattet, en erfaren yrkessjafør i sitt rette element.

Her ser du meg, ikke en vel vant yrkessjafør. Men hvis du ser på gliset, så ja jeg kjører lastebil. Et stort øyeblik i mitt liv. Jeg vurderte faktisk der og da og slutte på teologistudiet og ta lastebillappen, men så kom jeg ned på landjorda, og kom på at det kansje ikke ville være det samme kikket å kjøre lastebil når en har gjort det i nok år. En gang i blant får holde.

Det er klart at i en sånn jobb så kreves det ikke bare kjøring. Lastebilen må jo lastes og losses også. Her ser du meg i lasteaksjon, jeg hadde ikke så god teken på det som Roger, men jeg fikk det da til. En smule fornøyd med meg selv. Selv om du ikke kan se det på bildet, så sjuler det seg et stort glis på fyren inne i trucken.

I det store og hele, en fantastisk dag. Takk Roger :)

De siste dager

2008-12-08T21:38:00.000+01:00

I skrivende stund sitter jeg å skriver et innlegg på bloggen min. ute er det 2,6 grader, og det bytter på mellom å hagle og å snø.

Livet er bra. Ferdig med eksamen forrige uke, har vært på et par Julebord, og har nå Juleferie.

Jeg her akkurat lagt bak meg en begivenhetsrik helg med tur til Sola og leirstedet himmel og hav. Jeg tror det leirstedet må være det fineste NMS har. Når man vokner opp og ser ut gjennom vinduet, er det som å se rett inn i et maleri. Det ligger et lite naust i vannkantet, stenfylt strand med små bølger som bryter mot stenene, og åpent hav i horisonten. Vakkert. Maten var også upåklagerlig. Kylling og Gryterett som Lunchretter, og Ribbe og Pinnekjøtt til Middag. Helt fantastisk. For ikke å si kaker og kaffe som sto fremme nesten til enhver tid. Er du misunnelig, så still til valg i andsstyret til NMSU. (Neste valg er i 2010)

Turen til Sola var fra Fredag til Lørdag. Lørdag kom jeg hjem til Bergen, ja Bergen begyner å bli hjem for meg nå. Det vil selvfølgelig aldri kunne erstatte Toten, men det er lite som kan måle seg med Toten.

I går begynte jeg dagen med 2 speilegg og hjemmebakt brød slik jeg pleier Søndag morgen, før jeg gikk i Kirken. Talen var meget godt holdt og temaet gikk rett inn i en selvsentrert hverdag. 2. Søndag i Advent er endetidssøndagen, og temaet var hvilke fokus vi har. Gleder vi oss til at Jesus skal komme igjen og fornye Jorden til et bedre sted? eller er det så mye vi skulle ha gjort først. Er fokuse vårt mot Gud eller mot det verden har å tilby? Det ble for meg en tankevekker, og noe som er godt å ha i bakhodet i møte med en ny uke.

Videre på Søndagen bakte jeg rundstykker og vasket litt i leiligheten før det klokken 7 brakte løs med Høgtunkosekveld. Det var en koselig kveld med litt mimring, Qizz, Gløgg, mat og kaker.

Dagen i dag har godt med til alt for lite, men jeg har i allefall fått fart på denne bloggen. Det er ikke verst. Jeg må si meg fornøyd med det.

En gammel blogg blir ny

2008-12-08T18:22:00.001+01:00

Hallo, alle som leser dette. Denne bloggen er egentlig en gammel blogg, hvor mitt siste innlegg var 18. Mai 2006. Jeg slettet alle gamle innlegg for å starte på nytt. Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å skrive, eller hvor oppdatert den kommer til å være, men jeg skal gjøre et forsøk.